Kirkestaten
Kirkestatens områder (i gult) i 1849. Kirkestaten ble innlemmet i det samlede Italia i 1870, men konflikten mellom paven og staten varte helt til 1929, da Vatikanstaten ble opprettet. Mens Kirkestaten som vi ser av kartet omfattet store områder, omfatter Vatikanstaten kun en liten del av hovedstaden Roma.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kirkestaten var de områdene i Mellom-Italia som stod under pavens verdslige herredømme. Kirkestaten ble opprettet på midten av 700-tallet, og ble innlemmet i det samlede Italia i 1870.

Faktaboks

Også kjent som

Pavestaten

italiensk Stato Pontificio

engelsk Papal States

Historie

Kirkestaten ble grunnlagt da Pipin den lille i 754 og 756 slo langobardene og garanterte paven, Stefan 2s herredømme over Roma og Eksarkatet Ravenna og Pentapolis. Karl den store forsvarte igjen pavene mot langobardene og utvidet Kirkestaten. Opp gjennom middelalderen måtte pavene forsvare sitt herredømme over Kirkestaten mot normannerne i Sør-Italia, de tysk-romerske keiserne og den hjemlige adelen, som ofte var de virkelige makthavere.

Under pavenes opphold i Avignon i 1309–1377 var deres herredømme over Kirkestaten rent nominelt. På 1400-tallet kom Kirkestaten frem i første rekke blant de italienske statene. Under de italienske krigene manøvrerte pavene Alexander 6 og Julius 2 behendig mellom de stridende parter og hevdet seg overfor Venezia og Frankrike, men i 1527 ble Roma inntatt og plyndret av den tysk-romerske keiser Karl 5s tropper (Il sacco di Roma).

Under revolusjons- og napoleonskrigene på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var Kirkestaten en tid oppløst. Den ble gjenopprettet og hadde før 1860 noe over 3 millioner innbyggere. I 1870 ble Kirkestaten innlemmet i kongeriket Italia, og slik oppstod konflikten mellom Italia og pavestolen, som først ble avviklet i 1929 med Lateranoverenskomsten. Denne overenskomsten gjorde Vatikanet til en suveren stat, Vatikanstaten, med paven som statsoverhode.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg