Katti Anker Møller

Katti Anker Møller. Foto fra omkring 1910.

Katti Anker Møller, født i Hamar, norsk kvinnesaksforkjemper; datter av Herman Anker, gift med Kai Møller. Tilbrakte et år i Frankrike etter lærerinneeksamen, og fikk der se prostitusjonen og fornedrelsen ugifte mødre opplevde på nært hold, noe som skulle prege henne resten av livet.

Katti Anker Møller, kalt «Mødrenes forkjemper», blir av mange betraktet som den feministen fra denne pionertiden som fikk utrettet mest. Hun hadde sjeldne diplomatiske evner, og gjennom sin borgerlige bakgrunn hadde hun innpass i alle politiske kretser. Hennes sosialpolitiske arbeid var rettet mot mødre og barn, og spente fra opprettelse av mødrehjem for ugifte mødre, til krav om prevensjonsopplysning og avkriminalisering av abort. I perioden 1901–1909 holdt hun over 70 foredrag over hele landet om rettighetene til ugifte mødre og deres barn. I 1902 tok hun blant annet initiativ til to hjem for ugifte mødre.

1901–15 samarbeidet hun tett med sin svoger Johan Castberg for å få vedtatt lover som skulle sikre uekte barn både arverett etter faren, og rett til å bære farens navn. De «Castbergske barnelover» som endelig ble vedtatt i 1915, var i stor grad hennes verk, og var de mest radikale i sitt slag i verden. Samme år holdt hun sitt store foredrag i kvinnestemmerettsklubben Moderskapets frigjørelse hvor hun hevdet at kunnskap om prevensjon måtte utbres og at abort, som det nødvendige ondet det var for mange fattige enslige mødre, måtte avkriminaliseres. Moderskapet skulle være en frivillig glede, ikke en tvang. Ideene hennes møtte sterk motstand, en av de skarpeste motstanderne var Sigrid Undset, og heller ikke fra kvinnesaksbevegelsen fikk hun noen helhjertet støtte.

Hun var medlem av Norske Kvinners Nasjonalråds første styre, og tok der initiativ til forbedring av kvinners kår ved innskrenkning av barnetallet, dessuten tok hun til orde for statlig morslønn. Dette ble for radikalt for NKN, og Møller gikk ut fordi hun ikke fant gehør for sitt kvinneprogram, men hun fortsatte sitt samarbeid med NKN. Hun var også en av drivkreftene bak dannelsen av Kvinnenes Enhetsfront i 1924.

Da hun lyktes i å få opprettet det første Mødrehygienekontoret i Oslo i 1924, var det med arbeiderkvinnebevegelsens hjelp og støtte. Moralvernforeningen, Husmorforbundet og representanter fra NKN gjorde sitt ytterste for å legge hindringer i veien for Oslo Mødrehygienekontor, og ledende personer herfra gikk til rettssak i 1927 for å stenge kontoret, men tapte. Kontoret ble først lagt ned i slutten av 1980-årene. Den debatten hun satte i gang om såkalt «familievennlig politikk» var med på å bidra til barnetrygden som ble vedtatt i 1946, året etter hennes død.

Av hennes viktigste artikler kan nevnes Moderskapets frigjørelse (1915), Kvindernes fødselspolitikk (1919) og Mødreløn (1920).

Katti Anker Møller – utdypning (NBL-artikkel)

• Bøker av Katti Anker Møller:
  Haavet, Inger Elisabeth, red.: Katti Anker Møller : mødrenes forkjemper 125 år, 1994, isbn 82-992330-7-0, Finn boka