Katekismesangene

Katekismen utgjorde i flere hundreår den lutherske kristendomskunnskapens kjerne. Enhver troende forutsattes å kunne fremsi alle katekismens fem deler: de ti bud, de tre troens artikler, Fadervår og tekststedene til de to sakramentene: dåp og nattverd. I tillegg kom gjerne hustavlen, et sett normer som redegjør for stendenes plikter mot hverandre, fundert i Paulus’ brev. Katekismen pliktet enhver å lære utenat og forstå. Til forståelsen utarbeidet Luther en egen forklaring.

Dass’ omfangsrike sanger inneholder dikterprestens egen poetiske kommentar til de fem delene av katekismen, pluss hustavlen. Han utlegger tekstene teologisk og gir om hva de i praksis betyr for den enkelte troende. Dels henvender han seg som ydmyk troende til Gud i himmelen, dels som forkynner og refser til sine medmennesker på jorden. Som brukere tenker han seg ifølge forordet både unge og gamle. På 1600-tallet hadde myndighetene gjort katekismeundervisningen til en hovedsatsning. Professor Hans Steenbuch, som godkjente utgivelsen for trykken, skriver i sin sensurpåtegning at sangene egner seg til «Huus-brug og privat Andagt». Katekismesangene kan dermed ikke uten videre sies å være beregnet på gudstjenesten.

Mye tyder på at Dass kan ha skrevet noen av sangene allerede på 1680-tallet. Nidaros-biskopens sensurpåtegning er datert april 1698. Verket må med andre ord ha foreligget da. Dette harmonerer med dateringen av det eldste bevarte håndskriftet.

I dedikasjonsdiktet til sin fetter Peder Jespersen, kongens skriftefar i København, ber Dass om at boken «må trykkes». Likevel ble trykkingen ingen realitet før i 1715. I årene mellom biskopens sensur (1698) og sin død (1707) reviderte Dass teksten gjennomgående. Han tilføyde én sang, omskrev flere strofer, la til og trakk fra.

Utover på 1700-tallet vant Katekismesangene en sjelden popularitet. Stadig flere boktrykkere utga boken. Bergens første boktrykker, Peter Nørvig, slo seg opp på Dass’ Katekismesanger på 1720-tallet. I 1736 kom det i København hele fire konkurrerende utgaver av boken. Mot slutten av århundret opphører så utgivelsen (1792).

Med Johan Sebastian Welhavens avhandling «Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass» (1856) omfunksjonaliseres Katekismesangene fra andaktslitteratur til nasjonallitteratur. Dikterpresten utgis fra da av ikke lenger til oppbyggelse, men som den norske litteraturens far.

Åtte av katekismesangene er senere blitt omarbeidet til bruk i gudstjenesten og innlemmet i salmebøkene. Gustav Jensens versjon av «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» (1909), står i Norsk salmebok 2013 som nummer 1.

• salme
• salmebok
• Petter Dass

TEKSTUTGAVER

• Historisk-kritisk utgave (2013) ved Jon Haarberg, Det norske språk- og litteraturselskap. Fulltekst hos Bokselskap.
• Faksimileutgave (1999) basert på førsteutgaven 1715, Trondheim, også NB Digital
• Samlede verker (1980), utg. Kjell Heggelund og Sverre Inge Apenes, bd 2, Oslo
• Jubileumsutgave (1947), utg. Harald Beyer, Bergen
• Samlede Skrifter (1875), utg. A.E. Eriksen, bd 2, Kristiania

OM KATEKISMESANGENE

• «Innledning» til den historisk-kritiske utgaven (2013) ved Jon Haarberg (ca 140 s.) Fulltekst hos Bokselskap.
• Akslen, Laila (1997). Norsk barokk. Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon. Oslo
• Akslen, Laila (2008). Barokke figurar. Artiklar om tekstar av Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass. Sofiemyr
• Berggrav, Eivind (1947). «Kristen-sangeren. Noen innrammede sitater fra livsverket til Petter Dass». Kirke og kultur 7, s. 385–425
• Fet, Jostein (1995). Lesande bønder. Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Oslo
• Hansen, Ivar Roger (1997). «Petter Dass og salmebøkene. En oversikt». Herr Petter 350 år. Et festskrift fra Universitetet i Tromsø. Red. Sigmund Nesset. Tromsø, s. 190–235
• Haarberg, Jon (1997). «ʻSiungis under sin egen Melodie’. Katekismesanger, filologi og parodi». Hymnologiske Meddelelser 26, s. 159–73
• Haarberg, Jon (2003). «ʻJeg fant dem der jeg minst ventet det. Petter Dass’ Catechismus-Sange i Drammen», Bøygen. Nr 1, s. 22–28
• Haarberg, Jon (2006). «Petter Dass fra litteraturhistorien til bokhistorien. Katekismesangene (1715) som barnelærdom, folkelesning og nasjonallitteratur». Nordisk Tidskrift för Bok- och Bibliotekshistoria, s. 41–61
• Haarberg, Jon (2011). «Earways to Heaven. Singing the Catechism in Denmark–Norway, 1569–1756», Religious Reading. Utg. Charlotte Appel og Morten Fink-Jensen, Newcastle
• Haavik, Aage (2000). «Petter Dass og Norsk salmebok», Petter Dass. Prest og dikter. Dikterprest. Red. Sven Erik Forfang og Ivar Roger Hansen. Nesna, s. 49–69
• Jensen, Gustav. 1909. «En Salme». Menighedsblad for Kristiania. Nr 3 (15.1.), s. 9–10
• Langslet, Lars Roar (1984). «Petter Dass – vår store salmedikter». Om alle Land laa øde. Petter Dass. Vår store salmedikter. Red. Lars Roar Langslet. Oslo, s. 7–25
• Midbøe, Hans (1947). Petter Dass. Oslo
• Welhaven, J.S. (1992 [1856]). «Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass». Samlede verker. Utg. Ingard Hauge. Bd 4. Oslo, s. 365–90