Kashmir

Innbyggerne i Kashmir er for det meste muslimer, mens cirka 20 prosent er hinduer. De viktigste språkene er urdu, kasjmiri og hindi.

Kashmir er et utpreget fjelland med blant annet det 8616 meter høye fjellet K2 (Mount Godwin Austen) og det 8126 meter høye Nanga Parbat. Den viktigste delen er den vakre og fruktbare Kashmirdalen i sørvest, omkring Jhelums øvre løp. Her ligger sommerhovedstaden Srinagar. Lengst sørvest, ved foten av fjellene, er det overveiende hinduiske Jammu (med vinterhovedstaden Jammu). Elven Indus skjærer seg dypt ned i fjellene i en stor bue og renner gjennom de tynt befolkede landskapene Ladakh, Baltistan og Gilgit. Kashmir rammes hyppig av jordskjelv, sist i september 2019 med styrke 5,6 da 40 personer mistet livet.

Selv om bare fem prosent av arealet er dyrket, lever omtrent 80 prosent av folket av jordbruk. I dalene i sørvest dyrkes ris, mais, hvete og frukt. Feavl er en viktig næringsvei, særlig i det fjellendte Nord-Kashmir, og det finnes mange geiter og sauer. Silkeavl og skogsdrift har også betydning. Håndverksbedrifter driver silkeveving og fremstilling av kasjmirsjal, tepper, treskjærerarbeider og så videre. Kull, bauxitt, jern-, bly-, nikkel- og manganmalm forekommer, men utvinningen er ubetydelig. Hovedveiforbindelse går fra Srinagar over Jammu til Pathankot i Punjab.

Turisme var tidligere en viktig næringsvei. Kashmirdalen (Vale of Kashmir) ble normalt besøkt av mer enn 600 000 indiske og 60 000 utenlandske turister i sommersesongen, men er siden opprøret i 1989 blitt ødelagt som reisemål. Blant attraksjonene var husbåtene på Dal Lake. Fotturene fra Gulmarg, Pahalgam og Sonamarg var blant de mest populære i Himalaya. Om vinteren var Gulmarg en attraksjon med Indias beste skianlegg.

I august 1995 ble nordmannen Hans Christian Ostrø (1968–1995) drept av en fundamentalistisk gruppe, Al Faran, som hadde tatt ham som gissel sammen med fire andre turister.

Kashmir nevnes tidlig i indisk litteratur; keiser Ashoka skal ha innført buddhismen i landet ca. 250 fvt. En tid hørte Kashmir til Kushanariket, senere ble landet erobret av de såkalte hvite hunere; men på slutten av 500-tallet ble Kashmir selvstendig, og bredte sin makt ut over lavlandet like til sjøen. En tid stod landet under kinesisk overhøyhet.

Rundt 1294 ble den siste hinduistske kongen avsatt av sin vesir, senere regjerte islamittiske sultaner, og islam vant stor utbredelse. Kashmir kom under stormogulen Akbar i 1586, og i 1756 ble landet erobret av afghaneren Ahmed Shah Durani. I 1819 ble Kashmir tatt av sikhene fra Punjab, under Ranjit Singh. Etter sikhenes nederlag mot britene i 1846 ble Kashmir overdratt til herskeren av det lille landet Jammu, Gulab Singh, som fikk tittel av maharaja. Gulab Singh hadde da allerede underlagt seg områdene øst og vest for Jammu, erobret det buddhistiske området Ladakh og det islamittiske Skardo. En av hans etterfølgere underla seg området Gilgit. I denne perioden ble Kashmir integrert i India.

Da britene i 1947 gav opp sitt herredømme over India, var Kashmir formelt fritt å slutte seg til India eller Pakistan. Fyrsten, som var hindu, bad om militærhjelp fra India da det brøt ut opprør blant muslimene. Med støtte fra Pakistan dannet muslimske ledere en regjering i den nordligste del av Kashmir, som ble kalt Azad Kashmir (Fritt Kashmir). Fyrsten søkte i oktober 1947 tilslutning til India. Indiske styrker stanset de muslimske opprørstroppene, men Pakistan kom opprørerne til unnsetning.

Ved FNs megling ble det i 1949 inngått våpenhvile og trukket en våpenstillstandslinje som delte Kashmir i et indisk- og et pakistansk-dominert område på henholdsvis ca. 140 000 og 83 000 kvadratkilometer. Både India og Pakistan har imidlertid hele tiden gjort krav på hele Kashmir og betraktet motpartens del som okkupert.

Kina gjør også krav på landområder i Kashmir, og dette har medvirket til at forholdet mellom Kina og India til tider har vært svært spent. Høsten 1959 var det væpnede sammenstøt ved Ladakh og 1962 flere blodige grensetrefninger. Kina gjorde krav på store landområder, noe India avviste. Siden 1962 har Kina, etter Indias oppfatning, okkupert en del av indisk Kashmir.

Kashmir er et kjerneproblem i forholdet mellom India og Pakistan, og en av de grunnleggende årsakene til det indisk-pakistanske fiendskapet. Den provisoriske delelinjen, med omtrent tre fjerdedeler av befolkningen på indisk side, er blitt mer og mer permanent. India gikk i prinsippet inn for at Kashmirs endelige status skulle avgjøres ved folkeavstemning, men denne er aldri blitt holdt. Fra pakistansk side har det i perioder funnet sted væpnet infiltrasjon. Misnøye med det indiske styret har gjentatte ganger utløst uro i Kashmir.

• kasjmiri
• Kashmir-konflikten
• Indias historie
• Pakistans historie