Karlskronavarvet AB

Karlskronavarvet fikk sitt nåværende navn og ble aksjeselskap i 1961 da verft og verksteder ved den svenske marinens hovedbase i Karlskrona ble skilt ut som et eget sivilt, statlig foretak. Historien strekker seg imidlertid over 300 år bakover i tid. I 1679 besluttet kong Karl XI å anlegge en orlogsbase i skjærgården utenfor Blekinge og året etter ble den nye byen Karlskrona formelt grunnlagt.

I 1686 ble første nybygde fartøyet ved verftet sjøsatt. Verftet var fra starten av også brukt til reparasjoner og ombygginger av fartøy som tilhørte den svenske militærflåten, fartøy som blant annet fikk store skader under krigene mot Danmark på 1600- og 1700-tallet. I siste halvdel av 1700-tallet hadde verftet en av sine glansperioder. Blant annet ble det bare i årene 1782 til 1785 bygd hele ti linjeskip, ti fregatter og en rekke mindre fartøy av ulikt slag. Verftet ble da ledet av Fredrik Henrik av Chapman som også tegnet alle skipene, og det sies at Chapman var den første i verden som satte igang serieproduksjon av skip.

Karlskronavarvet gikk sent over fra å produsere skip i tre til jern og stål og ble utover på 1800-tallet akterutseilt i forhold til mange andre verft. Men i 1890-årene fikk verftet en ny start med serieproduksjon av torpedobåter og senere ubåter fra 1910 og fram mot andre verdenskrig. I 1961 ble Karlskronavarvet et eget statlig aksjeselskap under selskapet Statsföretag AB, og i 1989 fusjonerte verftet med industriselskapet Kockums AB.

Verftsområdet rommer flere historisk betydningsfulle bygninger, blant dem er den 300 meter lange reperbanen fra 1692. Inventariekammaren er en mektig bygning, oppført i 1786 i streng klassisistisk stil etter tegninger av basens overadmiral Carl August Ehrensvärd. Bygningen rommet blant annet takkelasje, det vil si hele riggen, og seil for tolv orlogsskip. I 1998 ble orlogsbyen Karlskrona oppført på UNESCO sin liste over umistelig verdensarv.

• verft
• orlogsstasjon
• Karlskrona