Karl Pearson var en britisk matematiker og den viktigste representanten for den biometriske skolen i arvelighetsforskningen.
Han utviklet viktige statistiske redskaper, opprinnelig for å løse problemer i eugenikken, men disse redskapene ble deretter vesentlige for utviklingen av statistikk i biologi, medisin, samfunnsvitenskap og atferdsfag. Et eksempel på et slikt verktøy er korrelasjonsanalysen.
Pearson studerte filosofi, juss og fysikk og han var professor i anvendt matematikk ved University College London fra 1884. I 1890-årene begynte han å arbeide med statistikk og samarbeidet da med biologen Frank Raphael Weldon. Sammen arbeidet de med å utvikle statistiske verktøy for å studere arvelige egenskapers fordeling i en befolkning. Arbeidet ga teoretiske resultater som ble viktige for statistiske studier i mange fag. Et viktig teoretisk bidrag fra dette arbeidet var korrelasjonsanalysen, som ble et sentralt statistisk redskap innenfor psykologien.
Dette arbeidet førte også Pearson til eugenikken (rasehygienen). Som et vitenskapelig felt ble eugenikken grunnlagt av Francis Galton, som Pearson ble kjent med gjennom Weldon. Etter Galtons død skrev Pearson en biografi om ham i tre bind. Pearson ble i 1911 den første innehaver av et professorat i eugenikk som ble opprettet med penger som Galton hadde testamentert for formålet.
Pearson var sosialist og feminist og oppfattet langt på vei vitenskap og sosialisme som to sider av samme sak. Eugenikken var for ham, som for mange andre på hans tid, en del av et bredt sosialreformatorisk prosjekt.
Pearson utgav Mathematical Contribution to the Theory of Evolution 1893–1912 og Tables for Statisticians (1914–1924). Sammen med Francis Galton og W. F. R. Weldon grunnla han tidsskriftet Biometrika i 1901.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.