Karl Barth

Under inntrykk av erfaringene fra første verdenskrig tok Barth et oppgjør med den liberale kulturoptimismen og dens syntese av kultur, etikk og religion. I sin fortolkning av Romerbrevet fra 1922 understreket han avstanden mellom menneskene og Gud. Han la vekt på at alt menneskelig strev – også religionen – står under Guds dom (gresk krisis, derav krise-teologi). Gud taler derimot «loddrett ovenfra» gjennom Jesus Kristus, ifølge Barth. All sann teologi må derfor baseres på Guds ord og tjene kirken. Det finnes ikke noe tilknytningspunkt i det naturlige menneske. Guds ord åpner dermed ingen vei til kunnskap om en overnaturlig virkelighet, men kan bare forstås dialektisk (derav dialektisk teologi), det vil si ut fra motsetningen mellom Gud og menneske. Tilsvarende er Guds vilje med menneskets liv og samfunnet ikke mulig å avlese av den religiøse bevissthet, den kan bare forstås på bakgrunn av evangeliet.

Dermed måtte Barth avvise enhver form for naturlig teologi. I debatt med sin sveitsiske kollega Emil Brunner, som han ellers delte mange synspunkter med, skiltes veiene i dette spørsmålet. Brunner mente menneskets fornuft og erfaring kunne tjene som kilde til teologien ved siden av den bibelske åpenbaring. Til dette svarte Barth et tydelig Nein!

Barths oppgjør med den liberale teologien hadde delvis bakgrunn i den teologiske utviklingen fra Friedrich Schleiermacher av, og delvis i hans interesse for sosialismen og hans kamp mot nazismen. Barth stod bak Barmen-erklæringen i 1934, et bekjennelsesskrift som skulle forene lutherske og reformerte kristne mot Deutsche Christen og den nazistiske ideologien. Han sendte erklæringen til Adolf Hitler personlig. Dokumentet ble det sentrale fundamentet for den tyske bekjennelseskirken i kampen mot nasjonalsosialismen.

Etter 1945 var Barth på lignende måte mot alle forsøk på å gjøre kristendommen til ideologi i kampen mot kommunismen. Ut fra tanken om Guds eksklusive åpenbaring i Kristus talte han om Guds menneskelighet som «kilde og norm for all menneskerett og verdighet». Han avviste atomvåpenkappløpet og arbeidet for å overvinne den kalde krigen mellom øst og vest. Barth kom til å øve sterk innflytelse på den økumeniske tenkningen, ikke minst under og etter andre Vatikankonsil, til tross for sin utvikling i mer radikal spiritualistisk retning, blant annet med forkastelse av barnedåpen.

Barth var født i Basel, Sveits, sønn av en teologiprofessor. Han studerte teologi ved flere universiteter i Sveits og Tyskland fra 1904. Blant annet kom han under innflytelse av den ledende liberale teologen Adolf von Harnack i Berlin. Barth var prest i Geneve fra 1909 og i småbyen Safenwill fra 1911. De ti årene han han virket som prest her, var avgjørende for hans utvikling. Sterkt preget av første verdenskrigs kulturelle og moralske konsekvenser kom han til å ta et oppgjør med den rådende kulturprotestantismen, som også var hans egen bakgrunn. Barths akademiske karriere startet som professor i Göttingen fra 1921. Han var videre professor i Münster fra 1925 og i Bonn fra 1930 til han i 1935 ble avsatt av nazimyndighetene og måtte forlate Tyskland. Etter dette var han professor i sin hjemby Basel til 1962.

I 1913 giftet Barth seg med Nelly Hoffman, en talentfull fiolinist. De hadde fem barn, en datter og fire sønner. Det er offentlig kjent at han som professor innledet et romantisk forhold til sin assistent Charlotte von Kirschbaum (1899-1975), som for øvrig også bodde i hans hjem. Hennes faglige innsats var avgjørende for utarbeidelsen av Barths hovedverk, Die kirchliche Dogmatik.

Denne kom ut i 13 bind i årene 1932–1967, men er ufullført. Barth ga for øvrig en kort fremstilling av sin teologi i Credo (1935, norsk oversettelse Den apostoliske tro, 1935).

Karl Barth ble tildelt Sonningprisen i 1963.

• dialektisk teologi
• teologi
• kristendommens historie
• kristendom

• Bromiley, Geoffrey William: An introduction to the theology of Karl Barth, c1979, isbn 0-567-29054-9
• Karl Barth : studies of his theological method, 1979, isbn 0-19-826649-9
• The Cambridge companion to Karl Barth, 2000 (Cambridge companions to religion), isbn 0-521-58560-0
• Tietz, Christiane: Karl Barth. A Life in Conflict, 2021 (Oxford University Press), isbn 978-0-19-885246-9