tyskfødt kulturhistoriker; ble satt i konsentrasjonsleir i 1933, emigrerte senere til USA og var professor ved University of Washington, Seattle, 1947–66. Han ble særlig kjent for sine arbeider omkring oppkomst av statsdannelser, inspirert av Karl Marxs formulering av en asiatisk produksjonsmåte. Wittfogel viste at tidlige sivilisasjoner, f.eks. omkring store elvesystemer som Indus, Chang Jiang, Nilen, Eufrat og Tigris, hadde sin oppkomst i områder med storstilte kunstige vanningsanlegg for jordbruksformål, og han kalte disse hydrauliske sivilisasjoner. Stater utviklet seg i tilpasning til behovet for en sentralisert kontroll av vanningsanleggene. I de sterkt sentraliserte kongedømmene hadde administratorene av vanningsanleggene en sentral posisjon. Denne styringsformen benevnte han orientalsk despoti.
Wittfogels arbeider har hatt betydning, selv om den opprinnelige teorien nå ansees som forenklet. Han utgav bl.a. Oriental Despotism (1957).