Karelia

Bare 7,4 prosent av befolkningen er karelere (2010) mens 82,2 prosent er russere og 1,4 prosent er finner.

På tidligere finsk område ligger Sortavala med 18 800 innbyggere (2018). Ved Kvitsjøen ligger Kem med 11 200 innbyggere (2018).

Størstedelen av arealet er dekket av skog, og tilveksten anslås til 14 millioner kubikkmeter. Skogindustriene (sagbruk, cellulose- og papirfabrikker) er derfor viktigste næringsgren, mens jordbruket hovedsakelig består i husdyrhold med tilhørende dyrking av fôrvekster og noe poteter og grønnsaker. Den karelske republikken er rik på mineraler, blant annet bygningsstein, jern-, sink-, sølv- og blymalm, og er Russlands fremste produsent av glimmer.

Stor betydning for industrialiseringen hadde kraftutbyggingen i tilknytning til anlegget av Kvitsjø–Østersjø-kanalen mellom Kvitsjøen og Onega i 1931–1933. Kanalen er republikkens viktigste transportvei ved siden av Murmansk-banen (1915–1917), som siden er supplert med en tilknytningsbane langs sørenden av Kvitsjøen til linjen Moskva–Arkhangelsk og en linje Petrozavodsk–Vyborg. Karelia er med i Barentsregionen.

Området ble opprettet som autonom republikk i juli 1923, og etter den finske vinterkrigen ble nesten hele det territoriet som Finland hadde måttet avstå, innlemmet i republikken og denne etablert som Den karelsk-finske sosialistiske sovjetrepublikk, en av Sovjetunionens da 12 unionsrepublikker. I 1946 ble den sørlige delen av republikken, med kysten og byen Vyborg, skilt ut og innlemmet i Russiske SFSR, og i 1956 ble den karelsk-finske republikken autonom republikk innenfor Russiske SFSR.

• Karelen
• Russland