Kapp-provinsen, tidligere provins i Sør-Afrika, fra 1994 delt mellom de nye provinsene Eastern Cape, Northern Cape, Western Cape og North-West.
Området var en britisk koloni (Kapp-kolonien) fra 1806 til 1910.
Kapp-provinsen
Kart over Sør-Afrika med Kapprovinsen i rødt.
Historie
Bartholomeu Díaz seilte rundt Kapp i 1488 som første europeer, men den direkte koloniseringen fant først sted i 1652, da Jan van Riebeck grunnla Cape Town på vegne av Det nederlandske ostindiske kompani. På dette tidspunktet var særlig afrikanere fra khoikhoi- og san-folket bosatt i området. Senere på 1600-tallet kom mange innvandrere til Kapp-provinsen fra Nederland og Tyskland. Provinsen ble erobret av Storbritannia under Napoleonskrigene, og fikk status som engelsk koloni fra 1806.
En stor del av boerne (nederlenderne) forlot Kapp-provinsen under «det store trekket» som startet i 1830-årene, blant annet på grunn av motsetninger til britene og opphevelsen av slaveriet. De bosatte seg i egne republikker inne i landet (Transvaal, Oranjefristaten). Det kom i stedet flere britiske innvandrere, og eksportproduksjon av kveg, ull og bomull knyttet Kapp-provinsen nærmere til verdensmarkedet.
Før fullstendig kontroll over Kapp-provinsen var sikret, var det mange kamper mot afrikanske folkegrupper. Det første parlamentet – uten afrikansk deltagelse – møtte i 1854, og fra 1910 var Kapp-provinsen en del av Sør-Afrikasambandet, fra 1961 en provins i Sør-Afrika.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.