Kanariøyene

Kanariøyene, sp. Islas Canarias, 'Hundeøyene', spansk øygruppe i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestkyst, utgjør siden 1928 et eget autonomt område delt i de to provinsene Las Palmas (La provincia de Las Palmas) som omfatter øyene Gran Canaria, Lanzarote, Fuerteventura) og Santa Cruz de Tenerife (La provincia de Santa Cruz de Tenerife) som omfatter de 4 vestligste øyene; Tenerife, La Palma, La Gomera, og El Hierro). Landarealet er til sammen 7492 km² med 2 103 992 innbyggere (2009). Hovedsteder for de to provinsene er henholdsvis Las Palmas og Santa Cruz. Den kanariske regjeringen skifter på å ha sete i de 2 byene. Største provins både i landareal og innbyggertall er Las Palmas. Største og folkerikeste øy er Tenerife.

Natur

Kanariøyene er fjellrike og overveiende vulkanske. Den høyeste toppen, Pico de Teide på Tenerife (3718 moh.), er en ennå virksom vulkan. Kystene er ofte bratte, og havet står hardt på i storm, da det nesten ikke finnes noen kontinentalhylle. Les mer om Kanariøyenes geologi og landformer.

Klima

Klimaet er oseant subtropisk. Mesteparten av året blåser den nordøstlige passatvinden. Den kjølige Kanaristrømmen bidrar til å utjevne temperaturforskjellene mellom årstidene. Las Palmas har 17 °C i middel i januar, og 23 °C i middel i august og september. Gran Canaria har flere klimasoner og gjennomsnittstemperaturen i sør er flere grader høyere enn i Las Palmas. Nedbøren er generelt sparsom, med mest nedbør er det i vinterhalvåret. De vestlige øyene (La Palma, Tenerife) er de mest nedbørrike, mens Fuerteventura og Lanzarote nærmest har ørkenkarakter. Generelt får øyenes nordsider mer nedbør enn sørsidene.

Planteliv

Vegetasjonen kan knyttes nærmere til middelhavsområdet enn det afrikanske fastland, til tross for at det sistnevnte ligger nærmere geografisk. Mange planter er endemiske, som drageblodstreet, kanarifuru, kanaripalmen, mange dylle-, ormehode- og vortemelkarter og en lang rekke arter i bergknappfamilien. På Tenerife danner en endemisk ertebusk, Spartocytisus supranubius, tette kratt på fjellplatået over 2000 moh.

Dyreliv

Befolkning

Den opprinnelige befolkningen er gått opp i en spanskpreget blandingsrase. Trosretning er overveiende katolisisme, som i Spania. Største byer er Las Palmas på Gran Canaria, Santa Cruz de Tenerife og San Cristóbal de la Laguna på Tenerife.

Næringsliv

Vakker natur og et behagelig og jevnt klima har bidratt til en betydelig turisttrafikk. Kanariøyene er bl.a. et svært populært turistmål for skandinaver. De største turistgruppene kommer imidlertid fra Storbritannia og Tyskland. Turisttrafikken er særlig stor om vinteren, og turistnæringen er blitt hovedpilaren i Kanariøyenes økonomi. I 2008 besøktes Kanariøyene av 9 216 585 utenlandske turister. Særlig er turismen sterkt utviklet på Gran Canaria, Tenerife og Lanzarote, men også La Palma, Gomera, Hierro og Fuerteventura har turisme. En vesentlig del av de som er sysselsatt i turistnæringen, kommer fra fastlandet. For øvrig er omkring 30 % av yrkesbefolkningen sysselsatt innen jordbruk. Ca. en fjerdedel av totalarealet er åker, oppstykket i småbruk. Kanariøyene eksporterer særlig bananer, tomater, poteter, løk, avokado m.m. Hovedproblemet er mangelen på vann til kunstig vanning. Det holdes geiter, sauer og storfe, og muldyr brukes fortsatt som trekkdyr.

Kysten er fiskerik, og fiske og fiskeforedling er i fremgang. Øyene er også viktige som bunkrings-havner, og har status som frihavn siden 1852.

Historie
Sannsynligvis var Kanariøyene kjent alt av fønikerne og identisk med antikkens «Lykkelige øyer». De ble gjenoppdaget på 1200-tallet og de første øyene ble erobret 1402-05 av normanneren Jean de Béthencourt, som len under Spania. 1478-96 la Spania under seg også hovedøyene Gran Canaria, La Palma og Tenerife.

Det har vært vanlig å kalle den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene for guancher. Dette er imidlertid misvisende da guanche egentlig bare betyr "person fra Tenerife", og ikke sier noe om hvor de egentlig kom fra før de slo seg til på de forskjellige øyene. Alt taler for at urbefolkningen på Kanariøyene kom fra mange forskjellige geografiske områder som ligger langt fra hverandre og hadde ulike tradisjoner, religiøse særpreg og språk. Undervisningsinstitusjonene i Spania har gått bort fra å bruke begrepet "guancher", og skiller i stedet mellom navnene på de forskjellige urbefolkningene, f.eks."urbefolkningen på Gran Canaria".

På grunn av nærheten til Afrika mottar Kanariøyene mange afrikanske flyktninger som kommer sjøveien, ofte i synkeferdige båter. Svært mange har i løpet av årene satt livet til i håp om "et bedre liv" i Europa.

De største øyene

Anbefalte lenker

• Wikipedia om Kanariøyene
• Turistinformasjon