Kamerun strekker seg fra Guineabukta i sør til Tsjadsjøen i nord. Kystlinjen langs Guineabukta er ca. 300 km lang. Innenfor den 15–25 km brede kystsletta ligger et oppbrutt platålandskap, 300–400 moh. Platået hever seg mot nord opp til 1000–2500 moh., med Adamaouamassivet som høyeste del. Nord for platålandskapet heller terrenget ned mot Tsjadsjøen. I vest ligger et belte av vulkanske fjell og åser, som strekker seg fra Kamerunfjellet (landets høyeste fjell, ca. 4100 moh.) i sør og videre nordover i Adamaouamassivet. Berggrunnen langs kysten består for det meste av mesozoiske og tertiære sedimentbergarter, i platålandskapet av granitt, gneis og krystallinsk skifer. Kamerun har mange elver, bl.a. Chari og Lagone (grenseelver mot Tsjad), som renner mot Tsjadsjøen, Dja og Boumba som renner mot Kongobassenget, Benue renner mot vest og munner ut i Niger (i Nigeria) og Sananga og Nyong, som renner mot Guineabukta. Sananga er lengste elv. I 1986 skjedde et gassutslipp fra Niossjøen, som ligger i krateret til en av Kameruns mange 'sovende' vulkaner; over 1700 mennesker og mange dyr døde momentant av kvelning.