Kalmarkrigen

Kalmarkrigen var krigen mellom Danmark-Norge og Sverige fra 1611 til 1613. Krigen fikk navnet Kalmarkrigen etter striden om Kalmar slott og festning, som ble erobret av danskene. Kalmarkrigen ble hovedsakelig utkjempet i Småland og Blekinge.

En av de viktigste årsakene til krigen var Karl 9.s territoriale krav i Finnmark, hvor han krevde skatt av samene og forsøkte å befeste et svensk herredømme. Dessuten hadde han anlagt Göteborg til skade for de danske inntekter av Øresundstollen.

Ved freden i Knäred i 1613 måtte Sverige oppgi sine krav på Finnmark og betale 1 million riksdaler i krigserstatning. Krigen førte ikke til grenseendringer.

Bakgrunn

Kalmar slott
Kalmarkrigen fikk navnet etter striden om Kalmar slott og festning, som ble erobret av danskene i 1611.
Kalmar slott
Av .

Fredsavtalen fra forrige krig mellom Danmark-Norge og Sverige, den nordiske sjuårskrigen, hadde vart siden 1570. Men da det ble nødvendig å avklare grenseoppgangene på Nordkalotten, ble Danmark-Norge og Sverige igjen kastet inn i en krig.

På denne tiden fantes det ingen klare grenser mellom Norge, Sverige og Russland, og Finland eksisterte foreløpig bare som en del av Sverige. I disse områdene levde også en stor befolkning av flyttsamer som drev med reindrift og fiske. De tilhørte ingen bestemt nasjonalitet og ble nærmest fritt vilt blant landenes skatteinnkrevere.

For å understreke Oldenburg-monarkiets vilje til å hevde dansk-norsk suverenitet dro den dansk-norske kongen Christian 4. selv på en ekspedisjon til området i 1599. Langs kysten av Finnmark og inn langs Kolahalvøya konfiskerte ekspedisjonen engelske og nederlandske handelsfartøyer. Kongen ønsket å komme til enighet med russerne om hvor grensene for beskatning skulle gå – uten å lykkes. Men ettersom de to landene så på hverandre som venner, førte ikke uenigheten til problemer.

Forholdet til Sverige var vanskeligere, da det sto om landenes posisjoner i Norden. Under kong Karl 9. hadde Sverige gjennom flere år drevet aktiv skattlegging og næringsutvikling fra Tysfjord og nordover. Svenskekongen hadde til og med utropt seg selv til «de lappars i Nordlanden konung» og satt dette inn i sin tittel.

Krigen

Skottetoget
Under Kalmarkrigen rekrutterte Sverige skotske styrker av leiesoldater som skulle slåss på svensk side. Det såkalte skottetoget ble stanset av norske soldater ved Kringen i 1612.
Skottetoget
Av .

Christian 4. lot seg hisse opp av Karl 9., og i januar 1611 erklærte Danmark-Norge krig mot Sverige. Danske styrker gikk til angrep i begynnelsen av mai og beleiret Kalmar slott. Karl 9. og hans sønn Gustav 2. Adolf gjorde et forsøk på å komme slottet til unnsetning, men etter noen måneders beleiring og harde kamper falt byen og slottet. I tillegg klarte danskene i 1612 å erobre Älvsborg festning.

I Christian 4s felttogsplaner inngikk også utskriving av ikke mindre enn 11 000 nordmenn, både fotsoldater og ryttere, i tillegg ble 1700 båtsmenn utskrevet til flåten. De norske troppene skulle gå offensivt til verks ved å gjøre innfall i Sverige. Myndighetspersoner i Norge fant imidlertid kongens krigsplaner for landet helt urealistiske. Det var for lite våpen i landet, og norske bønder var uerfarne i våpenbruk, ble det hevdet. Bøndene kunne bare brukes militært hvis fienden rykket inn i landet, ble det argumentert. Kongen holdt imidlertid på sitt, men de utskrevne norske soldatene viste seg, som advart, lite villige til å kjempe.

Jämtland og Härjedalen var de eneste norske områdene som ble berørt av Kalmarkrigen. Tyske leieknekter marsjerte inn og okkuperte og plyndret på det groveste. Dette hadde ikke vært Karl 9.s hensikt – han ønsket å erobre området uten å komme på kant med befolkningen.

Svenskenes behov for utenlandske leieknekter økte etter hvert som krigen spisset seg til. Nettopp dette behovet var utgangspunktet for episoden som skulle sette krigens dypeste spor på norsk jord, det såkalte Skottetoget i 1612 – en svensk-rekruttert skotsk leiehær som tok sjansen på å reise gjennom Norge på vei til Sverige. De norske soldatene greide imidlertid å stoppe skottene ved Kringen.

Krigen dro ut i langdrag uten at Christian 4. maktet å vinne noen stor seier i Sverige. Han lyktes med noen erobringer, men klarte ikke å okkupere landet. Et siste desperat forsøk på å beleire Stockholm ble slått tilbake av Gustav 2. Adolf, som hadde overtatt tronen etter Karl 9.s død i oktober 1611. Krigen gikk mot en slutt, og i januar 1613 ble en fredserklæring undertegnet i Knäred.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Olav Kanden

Hei Magnus
Oppslagsord: Kalmarkrigen

Lenken til Karl 9 virker ikke. Litt uheldig da han jo er sentral.
Dessuten kommer Karl 9 av Frankrike opp på skjermbildet med oppslagsordene "Karl den 9". Man må scrolle ned for å finne svensken. Dette kan føre til misforståelser. Ikke så sannsynlig kanskje, men dog. Ved oppslagsord "Karl 9" kommer det opp en rullgardin med både svensken og franskmannen. Ikke til å misforstå. Mitt forslag: Fiks lenken (hvis ikke dette er en bug på min maskin) og lag rullgardinsystem på Karl den 9 (hvis ikke dette er en bug på min maskin) Mvh Olav

skrev Erik Opsahl

Hei og takk for informasjonen. Lenka skal være korrekt nå.

Vennlig hilsen
Erik Opsahl

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg