krigen mellom Danmark-Norge og Sverige 1611–13, hovedsakelig utkjempet i Småland og Blekinge; navn etter striden om Kalmar slott og festning, som ble erobret av danskene. En av de viktigste årsakene til krigen var Karl 9s territoriale krav i Finnmark, hvor han krevde skatt av sjøfinnene og forsøkte å befeste et svensk herredømme. Dessuten hadde han anlagt Göteborg til skade for de danske inntekter av Øresundstollen. I de danske felttogsplaner inngikk et norsk innfall i Sverige, men de utskrevne norske soldatene var lite villige til å kjempe. Ved Kringen ble likevel en skotsk leiehær stoppet (se Skottetoget).
Ved freden i Knäred 1613 måtte Sverige oppgi sine krav på Finnmark og betale 1 million riksdaler i krigserstatning. Krigen førte ikke til grenseendringer.