Kali

Kali er en hinduisk gudinne som er kjent fra rundt 600-tallet evt., og som fortsatt er svært populær, spesielt i Bengal.

Kali har en skrekkinngytende ikonografisk form. Hun fremstilles ofte naken, smykket med avhogde hoder, i vill dans på slagmarken eller likbrenningsplassen. Kali er sentral i den hinduiske tantrismen.

Kali er opphav til død og ødeleggelse. Men den bengalske mystikeren Ramprasad (1723–1775) skrev dikt om henne som en kjærlig mor, og denne nye forestillingen om henne bidro til hennes popularitet. En rik hymnediktning, særlig på bengali, lovpriser Kali. Hymnene til henne er noe av bakgrunnen for at hun selv i sin grusomme form er gjenstand for sine tilbederes ekstatiske kjærlighet, bhakti.

I kulten tilbes hun i egne templer der hun får blodige ofre, spesielt geiter. Mest kjent er Kalighat Kali-tempelet i Kolkata. Kali er Shivas hustru, men opptrer også alene. I gudinneteksten Devimahatmya personifiserer Kali gudinnen Durgas raseri. Kali manifesterte seg fra Durga en gang Durga ble svart i ansiktet av sinne. Kali poppet da ut av hennes panne for å overvinne en demon. Demonen skapte replikaer av seg selv av hver bloddråpe som falt fra ham på bakken. Kali slikket opp alle bloddråpene med tungen og overvant demonen i sin villskap. I en annen tekst fortelles det at for å roe henne ned etterpå omskapte Shiva seg til et barn og la seg på bakken og begynte å gråte. Kali ble da omsorgsfull og hennes villskap forsvant. I andre fortellinger blir Kali forent med den voksne Shiva i seksuell forening.