dansk forfatter og prest. Han skrev sitt første drama i 1917 som gymnasiast, og hans ypperste skuespill, En idealist (1924), stammer fra studentdagene i København. Han ble prest i Vedersø i Vestjylland, og herfra hentet han emnet for sitt avgjørende gjennombrudd som dramatiker, Ordet (1925; filmatisert bl.a. av Carl Th. Dreyer 1955), som skildrer troens undergjørende evne. Uttrykk for indre religiøse brytninger mellom tro og tvil er presteskuespillet Kærlighed (1926). I brændingen (1926) er et drama om overmenneskets og gudsfornekterens tragedie. Cant (1931) skildrer skinnhelligheten og renkespillet ved Henrik 8s hoff. I De udvalgte (1933, oppført s.å.) vender han tilbake til ungdommens bibeldramaer.
Sejren (1936) er skrevet under inntrykkene av Mussolinis felttog i Etiopia og viser førerskikkelsens utarting til selvforgudelse. Hitlers jødeforfølgelser fikk etter hvert hans diktatorsympatier til helt å svinge (Han sidder ved smeltediglen, 1938). Etter invasjonen i Tsjekkoslovakia brøt han helt med Tyskland. Under okkupasjonstiden følte han det som sin oppgave å vekke folket til kamp i dikt, prekener, artikler og skuespill (Niels Ebbesen, 1942, Før Cannæ, 1943 o.fl. enaktere). Til slutt lot tyskerne ham myrde. Han utgav 1942 sin selvbiografi, Foraaret saa sagte kommer (norsk overs. 1945).