KS

KS, tidligere Kommunenes sentralforbund, sammenslutning av alle landets kommuner (428 primærkommuner og 19 fylkeskommuner) samt ca. 500 kommunale, interkommunale og fylkeskommunale bedrifter.

KS har som formål å ivareta medlemmenes felles interesser, fremme samvirke mellom dem og legge forholdene til rette for en mest mulig effektiv og serviceorientert lokalforvaltning. Medlemmene har til sammen rundt 500 000 ansatte, og KS er dermed en av landets største arbeidsgiverorganisasjoner.

KS har fullmakt fra sine medlemmer til å inngå tariffavtaler med de ulike fagforbundene på medlemmenes vegne, jf. kommuneloven av 25. september 1992 § 28. Et unntak er Oslo kommune, som er eget tariffområde.

Oppbygning

Forbundets viktigste organer er Landstinget, Landsstyret, Hovedstyret og fylkesstyrer. Den øverste myndighet er Landstinget, som møtes hvert fjerde år og består av folkevalgte fra kommunestyrer og fylkesting samt delegater utpekt av landsmøtet i KS Bedrift. Landstinget velger 14 av Hovedstyrets 15 medlemmer og dessuten leder og nestleder(e).

Leder av Hovedstyret er siden 2012 er Gunn Marit Helgesen. Direktør fra 2009 var Sigrun Vågeng, som gikk av med øyeblikkelig virkning i oktober 2013.

Oppgaver

KS ivaretar kommunenes interesser under forberedelse og iverksettelse av lover, og som arbeidsgiver ved lønnsforhandlinger. Det utfører en rekke felles oppgaver med hensyn til rådgivning, personalforvaltning, opplysnings- og informasjonsvirksomhet og forretningsdrift.

Forbundet er eneaksjonær i Kommuneforlaget AS, som utgir en rekke fagbøker samt en gang i året Kommunenes personalhåndbok. KS er også eneaksjonær i Kommunal Rapport AS, som utgir tidskriftet av samme navn.

Tarifforhandlinger

Tariffsystemet innenfor KS-området fungerer på den måten at de store hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, det vil si Landsorganisasjonen i NorgeYrkesorganisasjonenes SentralforbundUnio og Akademikerne, fungerer som forhandlingssammenslutninger som forhandler fram hovedavtalenhovedtariffavtalen og sentrale særavtaler med KS.

Det er imidlertid de enkelte forbundene innenfor hovedorganisasjonene, og ikke forhandlingssammenslutningene, som blir parter i avtalene med KS på den andre siden. Her skiller det kommunale tariffsystemet seg fra det statlige, hvor det er hovedorganisasjonene selv som er tariffparter på arbeidstakersiden.

Historikk

Forløperne til KS var Norges Byforbund (stiftet 1903) og Norges Herredsforbund (stiftet 1923). Etter hvert som forskjellene mellom by- og herredskommuner forsvant, ble det mindre hensiktsmessig med to forbund. Sammen med såkalte sektorforbund som Norges Sosialforbund og Norges Havneforbund slo Norges Byforbund og Norges Herredsforbund seg i 1972 sammen til Norske kommuners sentralforbund (NKS).

Organisasjonen skiftet navn til Kommunenes sentralforbund i 1988. Navnet ble 2004 endret til KS.

Anbefalt lenke

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 30.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Arbeidslivsorganisasjoner

Jon Gisle

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.