Faktaboks

Köln
Køln Cöln engelsk og fransk Cologne
Köln

Köln. En del av byen på venstre Rhinbredd. Fra venstre sees rådhustårnet, den romanske St. Martin-kirken, fjernsynstårnet og Kölnerdomen. Foran og til høyre for Kölnerdomen ligger Wallraf-Richartz-Museum/Museum Ludwig, innviet i 1986. Helt til høyre sees litt av jernbanestasjonens toghall. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Köln er en by i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.

Köln er Forbundsrepublikken Tysklands fjerde største by etter Berlin, Hamburg og München. Byen ligger ved nedre Rhinen, på den fruktbare sletta Kölner Bucht nedenfor Rheinische Schiefergebirge. Köln har 1 085 831 innbyggere (2021/2022). Utstrekningen til byen er på 405 kvadratkilometer, noe som gir en befolkningstetthet på 2681 innbyggere per kvadratkilometer.

Industri og næringsliv

Kölner Messe
Messeområdet i Köln. I 2024 kan Kölner Messe feire 100-årsjubileum.

Byen inngår i den større by- og industriregionen Rhein-Ruhr. Köln har fem havnebassenger og er Tysklands tredje største innlandshavn. Videre er Köln et viktig knutepunkt for jernbane- og veitransporten. Den internasjonale lufthavnen (Köln/Bonn) er den sjette største lufthavnen i Tyskland med 8,8 millioner passasjerer og 121 000 flybevegelser i 2022.

Köln har allsidig industri og er en av Tysklands fremste handelsbyer. Byen er dessuten et finanssentrum med en betydelig konsentrasjon av banker og forsikringsselskaper. Børsen ble grunnlagt i 1553, og Kölns industri- og handelskammer ble opprettet allerede i 1797.

Industrien omfatter i første rekke produksjon av biler (Ford), maskiner, elektrotekniske og kjemiske artikler (blant annet Eau de Cologne, tysk Kölnisch Wasser), konfeksjon og nærings- og nytelsesmidler, blant annet en betydelig ølproduksjon (Kölsch). I Wesseling ved Rhinen sør for byen ligger store oljeraffinerier, med rørledninger fra Rotterdam og Wilhelmshaven.

Vest for Köln ligger den tidligere brunkullgruven Vereinigte Ville, der utvinningen fant sted i dagbrudd. En del av dette området er blitt rekultivert og har fått status som naturpark. Forbundsdagen har vedtatt at utvinning av brunkull i delstaten Nordrhein-Westfalen skal utfases innen 2030.

Som messeby er Köln verdenskjent. Messeområdet på Rhinens høyre bredd er verdens sjuende største, med 11 enorme messehaller, to kongressentre og et friområde på 100 000 km2. I 2024 kan byen feire 100 år som messeby. Foregangsperson for Köln som messeby var Konrad Adenauer, daværende overborgermester og seinere Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler (1949-1963).

Kultur og offentlige institusjoner

Universität Köln
Universitetet i Köln, med hovedbygningen. Universitetet har i dag over 50 000 studenter og er blant de største i Tyskland.

Som sete for Tysklands største kringkastingsselskap, Westdeutscher Rundfunk, inntar Köln en sentral plass i tysk radio og fjernsyn. Den sentralt beliggende Media-Park rommer bedrifter innen telekommunikasjon, informatikk, film- og TV-produksjon, foruten forretninger og cirka 4000 leiligheter.

En rekke organer innenfor tysk administrasjon, næringsliv og kultur har sitt hovedsete i Köln. Universitetet er (med om lag 47 500 studenter i vintersemesteret 2022/23) blant de største i landet. Videre huser Köln musikkhøyskole, idrettshøyskole og en rekke andre høyere fagskoler og vitenskapelige institutter, mange museer og teatre, zoologisk og botanisk hage. Til sammen har Köln ca. 104 000 studenter (2020/21).

Blant museene kan nevnes Römisch-Germanisches Museum bygd over en romersk villa med den 70 kvadratmeter store Dionysos-mosaikken, Schnütgen-Museum (kirkekunst) og de sammenbygde Wallraf-Richartz-Museum (middelalderkunst) og Museum Ludwig (moderne kunst). I begynnelsen av juli finner det sted en stor årlig LHBT-festival (Cologne Pride), den største i Tyskland og den tredje største i Europa.

Bybeskrivelse

Cologne Pride 2019
Fra Cologne Pride i juli 2019, Tysklands største og Europas tredje største LHBT-festival.
Agrippina d.y.

Keiserinne fra Köln: Agrippina den yngre, keiser Claudius' kone, ble født i Köln. Hun fikk beordret romerske veteransoldater til Köln, noe som gav byen status som romersk koloni. Byen fikk betegnelsen Colonia Agrippinensis, herav dagens navn Köln.

Storparten av byen ligger på vestre Rhinbredd. I Altstadt, innenfor ringgatene, hvor 90 prosent av bygningsmassen var ødelagt etter andre verdenskrig, er de mest interessante bygningene omhyggelig rekonstruert. Blant disse var det tolv romanske kirker med Groß St. Martin, St. Gereon og St. Maria im Kapitol som de fremste. Den gotiske Köln-domen var derimot ikke så sterkt ødelagt. Den ble i 1996 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Det finnes ellers en mengde severdige bygninger og bygningsrester helt fra romertiden, Römerturm, det gamle rådhuset, festbygningen Gürzenich, flere byporter, mange patrisierhus og lignende.

Det er åtte store broer over Rhinen, som her er hele 400 meter bred. På østre Rhinbredd ligger industribydelen Deutz med blant annet Rheinpark (gondolbane over Rhinen) og messehallene. En tunnelbane binder sentrum sammen med de ytre bydelene.

Historie

Köln i ruiner
Köln med Kölner Dom i ruiner etter andre verdenskrig; bildet er tatt 15. juni 1946.

Köln ble etablert som en by (oppidum) under keiser Augustus, som hadde latt området bli befolket av den romervennlige germanske folkegruppa ubierne. I 9 fvt. ble det etablert et stort alter for keiserkulten i byen og den gikk heretter under navnet Ara Ubiorum («ubiernes alter»).

Romerske tropper ble stasjonert her i forbindelse med en mislykket offensiv for å erobre Germania, men byen ble hovedstad i den romerske provinsen Nedre Germania. Keiser Claudius' kone Agrippina var født her og skal ha sørget for at byen ble befolket av romerske veteransoldater og fikk status som romersk koloni i 50 evt., noe som ga innbyggerne status som romerske borgere, i tillegg til andre privilegier. Som en hyllest til keiserinnen ble byen nå gitt navnet Colonia Claudia Ara Agrippiniensium, eller bare Colonia Agrippinensis, herav dagens navn Köln. Byen ble brent av alemannerne, men bygd opp igjen av Julian Apostata.

Köln, som var en betydelig by under frankernes herredømme, ble herjet av normannerne i 881. Dominikanerordenen grunnla sin høyskole i 1248, ledet av skolastikeren Albertus Magnus. Universitetet ble opprettet i 1388 på initiativ av byrådet. Det ble nedlagt under den franske okkupasjonen i 1798 og først gjenopprettet i 1919.

Byen stod under erkebiskopen av Köln til den gjorde seg fri i 1288. Byen ble da omgitt av festningsmurer som stod til cirka 1880. På 1600- og 1700-tallet led byen under de stadige krigene, var i fransk besittelse 1794–1815 og kom i 1815 under Preussen. Som jernbane- og handelssentrum vokste Köln sterkt i perioden 1870–1920.

De alliertes bombeangrep under andre verdenskrig ble vesentlig rettet mot hovedjernbanestasjonen, som ligger i den gamle bydelen, hvor de fleste bygningene ble totalskadd, deriblant mange av stor kulturhistorisk verdi. De fleste av de mange middelalderkirkene er senere gjenoppbygd. Bare domen ble mindre skadd og ble restaurert til 700-årsjubileet i 1948. I 1980-årene ble gamlebyen sør for Hauptbahnhof sanert, trafikken ledet under jorden, og parkbeltet langs Rhin-bredden ble anlagt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Köln ble etablert som en by (oppidum) under keiser Augustus, som hadde latt området bli befolket av den romervennlige germanske folkegruppa ubierne. I 9 fvt. ble det etanlert et stort alter for keiserkulten i byen og den gikk heretter under navnet Ara Ubiorum («ubiernes alter»).

Skrivefeil; etanlert må rettes til etablert.

svarte Guro Djupvik

Hei, Jon.
Takk for at du påpeker skrivefeil, jeg har nå rettet opp.

Vennlig hilsen Guro Djupvik i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg