Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er et norsk departement med overordnet ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring, domstoler og lovarbeid i Norge.
Justis- og beredskapsdepartementets øverste leder er statsråd Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet, med tittelen justis- og beredskapsminister.
Justisdepartementet består av 11 avdelinger, deriblant lovavdelingen, politavdelingen, innvandringsavdelingen, polaravdelingen og samfunnssikkerhetsavdelingen.
Under Justis- og beredskapsdepartementet sorterer Direktoratet for nødkommunikasjon, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralen i Nord-Norge, Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Konfliktrådene, Kontoret for voldsoffererstatning, Kriminalomsorgens utdanningssenter, Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Statens sivilrettsforvaltning, Sysselmannen på Svalbard, Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Sivil klareringsmyndighet.
Departementet er blant de eldste departementene i statsadministrasjonen og ble dannet i mars 1814. I november samme år nok et departement for justissektoren etablert, slik at det var to departement med tilgrensende ansvarsområder; ett med ansvar for rettspleien, altså domstolene, og ett departement som hadde ansvaret for politisaker, inkludert skyss, vei- og postvesenet, samt medisinalvesenet og fengsler.
I 1818 ble de to departementene slått sammen under navnet Justis- og politidepartementet. Da gikk ansvaret for postvesenet og medisinalvesenet til henholdsvis Finans og kunnskapsdepartementet. I 1846 gikk ansvaret for skyss og vei til det nyopprettede Indredepartementet.
Fra 1845 til 1875 hadde departementet tre kontorer: Revisionskontoret, Civilkontoret og Kriminalkontoret. I 1876 ble Fengselsstyret opprettet som egen avdeling. I 1885 ble det opprettet et lovkontor i «Den almindelige Afdeling», som 1899 ble utvidet til en lovavdeling, og i 1945 en politiavdeling. I 1996 fikk departementet en domstolavdeling.
Den tidligere Utlendingsavdelingen ble i 2001 omorganisert til en frittstående utlendingsnemnd.
En av de største endringene i departementets historie var da det operative ansvaret for politiet ble skilt ut som et eget Politidirektorat i 2001, og politiavdelingen i departementet ble sterkt nedbemannet. Da Domstolsadministrasjonen ble opprettet året etter ble domstolsavdelingen i departementet nedlagt. Året deretter ble det også opprettet et Direktorat for samfunnssikkerhet- og beredskap.
Også flere andre departementsfunksjoner er blitt skilt ut fra departementet gjennom årene, i tråd med det som har vært en generell delegeringslinje i forvaltningspolitikken i mange ti-år.
I 2010 ble det politiske ansvaret for innvandrings- og asylsaker overført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til Justisdepartementet.
Endringen av navnet til Justis- og beredskapsdepartementet i 2012 uttrykte regjeringens ønske om å fokusere mer på samfunnsberedskap etter terroraksjonen 22. juli 2011. Kommisjonen som undersøkte myndighetenes håndtering av beredskap og sikkerhet i forbindelse med terroren (Gjørv-kommisjonen), rettet tydelig kritikk mot departementet både for organiseringen under selve krisen, forebyggingen av terror, og for styringen av politiet forut for krisen.
Departementet overtok etter terroraksjonen mer av ansvaret for beredskap og krisehåndtering fra andre departementer, og har koordineringsansvaret i sentralforvaltningen for spørsmål som har med samfunnssikkerhet og beredskap å gjøre.
Departementet er omorganisert flere ganger, blant annet for å reflektere endret fokus på integrering, innvandring og beredskap. Disse oppgavene er i forbindelse med disse fokusskiftene blitt flyttet mellom ulike departementer.
I 2013 ble Anders Anundsen justis- og beredskapsminister, men ble avløst av Per Willy Amundsen i desember 2016 som fikk samme tittel.
Integreringselementet i ministerposten ble synlig da Sylvi Listhaug tiltrådte som statsråd i desember 2015 med tittelen innvandrings- og integreringsminister ved siden av justisministeren. Hun fikk etter hvert tittelen justis-, beredskaps- og integreringsminister da Per Willy Amundsen gikk ut av regjeringen. Departementet overtok da integreringsavdelingen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Listhaug trakk seg fra regjeringen våren 2018, etter at opposisjonen hadde truet med mistillit.
Tor-Mikkel Wara kom inn som justis-, beredskaps og innvandringsminister etter Listhaug. Da ble integreringsoppgavene overført til en ny statsrådspost som kunnskaps- og integreringsminister i Kunnskapsdepartementet, mens innvandringsoppgavene ble beholdt i justisdepartementet.
Fra januar 2019 var det igjen to statsråder, da Ingvild Smines Tybring-Gjedde ble samfunnssikkerhetsminister ved siden av justis- og innvandringsministeren. Jøran Kallmyr (Frp) tok over som justis- og innvandringsminister 29. mars 2019. Han kom inn da Tor-Mikkel Wara trakk seg fra stillingen etter at politiet hadde innledet etterforskning mot hans samboer for trusler.
Fra 24. januar 2020 er det igjen bare én statsråd i Justis- og beredskapsdepartementet, nemlig justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). Posten som samfunnssikkerhetsminister ble nedlagt.
For en oversikt over statsråder i Justis- og beredskapsdepartementet, se artikkelen statsråder i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.