Just-in-time (JIT) er et konsept for organisering av vareproduksjon som skal sikre at alle deler som trengs, produseres nøyaktig til det tidspunkt det er behov for dem og i nøyaktig det antall som er nødvendig på hvert trinn i produksjonsprosessen. JIT kan også beskrives som ordrebasert produksjon.

Faktaboks

Uttale
dʒʌst in taim
Etymologi
engelsk ‘akkurat i tide’, japansk kanban
Også kjent som
JIT

JIT reduserer lagerhold og ledetider, det vil si den tiden det tar fra en beslutning fattes til virkningen av beslutningen foreligger. Det blir også lettere å skreddersy det ferdige produktet tilpasset kundens behov. JIT kan redusere lagerkostnader i alle ledd i distribusjonskjeden, skape veltilpasset vareflyt og kvalitetssikre levering av ferdig produkt til rett tid helt frem til kunden i sluttleddet.

Grunnfilosofien i JIT er kontinuerlig forbedring, enkelhet og eliminering av sløsing. Idealet er seriestørrelser på én, null lager, null omstillingstid og null vrak (feil).

JIT benytter Kanban som styringsmodell. Kanban er en metode for å begrense antall igangsatte arbeider i et produksjonanlegg. Den er basert på sug-prinsippet og utgjør den ene av de to hovedpilarene i Toyotas produksjonssystem. Sug-prinsippet igangsettes fra siste arbeidsstasjon til de foranliggende arbeidsstasjoner om akkurat tilstrekkelig materialer og deler for å fylle dagens produksjon.

Sløsing

En hovedsak i JIT er å unngå alle former for sløsing. Sløsing er alle aktiviteter i bedriften som ikke gir verdiskaping for kunden.

Toyota definerte opprinnelig syv sløseområder:

  1. Unødvendig transport
  2. Lagring
  3. Unødvendige bevegelser som kan skade personell eller utstyr
  4. Venting
  5. Overproduksjon (for tidlig eller for mye)
  6. Overprosessering (gjøre mer enn kunden forventer)
  7. Vrakproduksjon

SMED-metoden

For å oppnå best mulig flyt i produksjonen forsøker JIT å redusere omstillingstider til et minimum. JIT inneholder en metode, SMED (Single-digit Minute Exchange of Die), for å gjøre størstedelen av omstillinger utenfor produksjonslinjen. Det gir kortest mulig produksjonsstopp for å omstille til et annet produkt.

Historikk

JIT ble utviklet av Kiichiro Toyoda (1894-1952) hos bilfabrikanten Toyota mot slutten av 1930-årene og brukes nå som et konkurransefortrinn i mange foretak. JIT er for eksempel en vesentlig del av IKEAs konkurransefortrinn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Strandhagen, J.O., Romsdal, A., Strandhagen, J.W. (2021). Produksjonslogistikk 4.0. Trondheim: Fagbokforlaget.
  • Rolstadås, A., Andersen, B., Schjølberg, P. (1999). Produksjons- og driftsteknikk. Trondheim: Tapir forlag.
  • Eikeri, O. (2002). Materialadministrasjon. Oslo: Vett & viten.
  • Persson, G., Virum, H. (1989). Materialadministrasjon for konkurransekraft. Oslo: AdNotam Forlag.

Kommentarer (1)

skrev Carl S. Bjurstedt

Her savner jeg vurderinger knyttet til effektene når JIT anvendes på samfunnskritiske varer som eks. mat og livsviktige medisiner og konsekvenser av brudd i kjeden når man i tiltro til at JIT alltid vil fungere ikke har beredskapslagre, slik situasjonen er i Norge i dag.

JIT beskrives ubetinget positivt, men det kan ikke være korrekt for mange kritiske varer.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg