Faktaboks

Jurij Lotman

Jurij Mikhajlovitsj Lotman

Uttale
lˈotman
Født
28. februar 1922, Petrograd
Død
28. oktober 1993, Tartu
Jurij Lotman
Av .

Jurij Lotman var en russisk filolog, litteraturhistoriker og kulturforsker, og en av grunnleggerne av Tartu-Moskva-skolen innenfor semiotikken.

Lotman stammet fra en jødisk familie og studerte filologi i Leningrad, der Boris Tomasjevskij og Vladimir Propp var blant hans lærere. Han deltok i andre verdenskrig som radiooperatør. Antisemittiske holdninger hindret ham i å blitt tatt opp på doktorgradsprogrammet i Leningrad. Han flyttet derfor til Estland, der han resten av livet ble en sentral skikkelse på institutt for russisk litteratur ved universitetet i Tartu, fra 1963 som professor.

Som litteraturhistoriker spesialiserte Lotman seg på tiden omkring 1800, og publiserte viktige arbeider om blant andre Nikolaj Karamzin og Aleksandr Pusjkin. Fra slutten av 1950-årene utviklet han en strukturalistisk litteraturteori med utgangspunkt i den russiske formalismen fra 1920-årene, kombinert med nyere semiotikk og informasjonsteori (Forelesninger om en struktural poetikk, 1964; Analyse av den poetiske teksten, 1972). Han preget begrepet «semiosfære», som en metaforisk analogi til biosfære: et rom der ulike tegn- og språksystemer kommuniserer med hverandre.

Fra litteraturanalysen gikk Lotman videre til å betrakte hele kulturer som tekster frembrakt ved hjelp av bestemte, rekonstruerbare koder (Kulturtypologiske artikler, 1970). Mens det i Lotmans tidligste arbeider legges mest vekt på de koder som har generert enkelttekstene, var han senere mer opptatt av tekstene som betydningsskapende strukturer.

Sammen med kulturforskeren Boris Uspenskij er Lotman forfatter av den innflytelsesrike, men også kritiserte, artikkelen «Binære modellers rolle i den russiske kulturens dynamikk (frem til slutten av 1700-tallet)» (1977), der de utvikler en modell for den russisk kulturens historiske utvikling som er «binær», i motsetning til vestens utvikling, som de ser som grunnleggende «trinær». Lotman og Uspenskij fører denne strukturen tilbake på østkirkens betoning av ytterligheten himmel og helvete mot vestkirkens tredelte forestilling om helvete – skjærsild – himmel. Utfra modellen analyserer Lotman og Uspenskij det de ser som de store «bruddene» i russisk kulturhistorie, som Peter den stores reformer, og forholdet mellom det gamle og det nye i den kulturelle utviklingen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jurij Lotman, Kultursemiotikk, oversatt av Brita L. Bryn, med en innledning av Jostein Børtnes, Oslo 2008.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg