navn på amerikansk Jupiter-orbitalsonde skutt opp med en Atlas V bærerakett fra Cape Canaveral Air Force Station 5. august 2011. Skal fly forbi Jorden én gang (oktober 2013) i gravitasjonshjelp-sammenheng, vil ankomme Jupiter omkring 5 . juli 2016 etter en ferd på til sammen 2,8 milliarder kilometer. Den polare banen rundt kjempeplaneten skal være ellipseformet med en minste høyde på ca. 4300 km og med en omløpstid på omkring 11 dager. I denne banen vil sondens ni instrumenter bl.a. undersøke om Jupiter har en fast kjerne, kartlegge planetens intense magnetfelt, registrere mengden av vann og ammoniakk i den dypere del av atmosfæren og observere polarlyset. Dermed forventes at forskerne får bedre innsikt i hvordan store gassplaneter oppstår og hvilken rolle de har spilt i solsystemets tilblivelse.
Målingene skal etter planen avsluttes i oktober 2017, altså etter ca. 33 omløp, hvoretter sonden vil ødelagt ved å styre den inn i den tette Jupiter-atmosfæren.
Jupiters bane ligger omkring fem ganger lenger fra Solen enn Jordens, slik at mottatt sollys per flateenhet kun er 4 prosent av Jordens. Likevel er Junos strømforsyningssystem, for første gang på en Jupiter-sonde, basert på solcellepaneler og ikke radioisotop-generatorer. De tre panelene på 8,9x2,7 m er festet til den sentrale, sekskantede instrumentplattformen og gir sonden en bredde på omkring 20 m. Solcellene er av en nyere type med høy virkningsgrad og med 50 prosent større tåleevne overfor stråling enn silisiumcellene fra 1990-årene, og strømmen leveres til to 55 amperetimers litiumion-batterier. Romsondens strømforbruk er moderat, med instrumenter som går med full effekt kun 6 timer nærmest Jupiter på hvert omløp. Banen rundt planeten er for øvrig planlagt slik at sonden unngår planetskygge, holder strålingsbelastningen på et minimum og sørger for at alle vitenskapelige målinger blir utført når solcellepanelene er vendt mot Solen. For å beskytte følsom elektronikk er Juno, som første sonde, utstyrt med et spesielt skjermet avlukke med 1 cm tykke vegger av titan.
Hele prosjektet var i juni 2011 anslått å koste 1,1 milliarder dollar.
Navnet er hentet fra gresk og romersk mytologi: Jupiter omhyllet seg med skyer for å skjule sine misgjerninger, men Jupiters kone, gudinnen Juno, var i stand til å se gjennom skyene og avslørte hans sanne vesen.