Faktaboks

Juliane Marie

Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel

Juliana Maria

Uttale
juliˈane marie
Født
4. september 1729, Wolfenbüttel, hertugdømmet Braunschweig (nå i Tyskland)
Død
10. oktober 1796, Fredensborg slott, Danmark
Begravelsessted
Roskilde domkirke
Virke
Dansk-norsk dronning
Familie

Foreldre: Hertug Ferdinand Albert 2. av Braunschweig-Wolfenbüttel (1680–1735) og Antoinette Amalie av Braunschweig-Wolfenbüttel (1696–1762).

Gift i 1752 på Frederiksborg slott med kong Frederik 5. (1723–1766).

Mor til arveprins Frederik (1753–1805). Farmor til kong Christian Frederik (1786–1848); farmors morfars mor til kong Haakon 7. (1872–1957).

Juliane Marie
Juliane Marie var dansk-norsk dronning fra 1752 til 1766 i sitt ekteskap med Frederik 5. Bildet viser Juliane Marie, malt av Carl Gustaf Pilo i 1750-årene.
Av .

Juliane Marie var norsk-dansk dronning (1752–1766), datter av hertug Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel. Hun ble i 1752 Frederik 5.s andre kone.

Under styret til Juliane Maries psykisk syke stesønn Christian 7. var det en periode livlegen Johann Friedrich Struensee som var den reelle makthaveren. Sammen med sin sønn, arveprins Frederik, hørte Juliane Marie til den kretsen som medvirket til at Struensee ble avsatt og henrettet i 1772. Under Ove Høeg-Guldbergs styre øvde hun en ganske stor politisk innflytelse, men statskuppet mot ham i 1784 førte til at hun ble satt utenfor det offentlige liv.

Dronning Juliane Marie fremstår i det dansk-norske unionsmonarkiets historie som erketypen på «den onde stemor», men dette ettermælet er til dels urettferdig, da en del av hendingene hun er kritisert for, kan tolkes som en nødvendig opprydningsaksjon.

Ekteskap med Frederik 5.

Juliane Marie
Med Frederik 5. fikk Juliane Marie sønnen arveprins Frederik. Maleri av enkedronningen med et maleri av sønnen, cirka 1766.
Av .

Hertuginne Juliane Marie var strengt oppdratt ved et hoff preget av fromhet og plikttroskap. Hun ble i 1752 gift med enkemannen Frederik 5., som på det tidspunktet var sterkt alkoholisert, og ble stemor til hans fire mindreårige barn. Selv fikk hun bare ett barn, sønnen Frederik, som hun forgjeves forsøkte å få manøvrert frem i sentrale posisjoner.

Som dronning spilte Juliane Marie liten politisk rolle. Noe av hennes tenkning var kanskje preget av at hun var svigerinne av kong Frederik 2. av Preussen, og at hun var påvirket av denne store strategen på flere måter. Hennes forgjenger, dronning Louise, hadde vært uhyre populær, men Juliane Marie hadde verken personlighet eller gemytt til å oppnå det samme. Det er sannsynlig at hun var sterkt kritisk til en rekke av mannens rådgivere, kanskje spesielt Adam Gottlob Moltke, som forsøkte å dekke over kongens alkoholmisbruk og også skjermet dronningen mot innsyn i dette forholdet.

Enkedronning

Etter at hun ble enke i 1766, levde Juliane Marie tilbaketrukket. Hun stod på dårlig fot med stesønnen, kong Christian 7., men hadde i 1768 tilsynelatende et godt forhold til dronningene Caroline Mathilde og Sofie Magdalene.

Avsettelsen av Struensee

Forholdene endret seg fort etter hvert som kong Christian ble stadig mer psykisk syk og livlegen Johann Friedrich Struensee ble den egentlige makthaveren. I denne perioden ble Juliane Marie og hennes sønn Frederik satt på sidelinjen, og til dels behandlet på en fornærmelig måte av Struensee og dronning Caroline Mathilde. Dette var grunnen til at Juliane Marie la de to for hat.

Det var også kjent at hun mente at sønnen burde være regent i stedet for den psykisk syke kongen, og hun nølte derfor ikke med å gripe inn da sjansen bød seg. Det er imidlertid ikke bevist at hun selv tok initiativet til statskuppet mot Struensee 17. januar 1772. Hennes rådgiver Ove Høegh-Guldberg var antakelig initiativtakeren, men han kjente enkedronningens mening, og han fikk henne til å utstede de nødvendige ordrene for at statskuppet kunne gjennomføres. Dessuten hjalp hun de sammensvorne med å sikre seg Christian 7., som fungerte som en «underskriftsmaskin» og signerte alt som ble lagt foran ham.

Juliane Marie drev frem prosessene mot Struensee, kongens oppasser Enevold greve Brandt og dronning Caroline Mathilde, og hun var antakelig fornøyd med dødsdommene over de to førstnevnte. Hun hatet og fryktet imidlertid den avsatte dronningen, og denne følelsen holdt hun fast ved til sistnevntes død tre år senere.

Politisk innflytelse

Juliane Marie

Enkedronning Juliane Marie, malt av Vigilius Eriksen, 1776.

Av .

Enkedronning Juliane Marie legitimerte sine handlinger i forbindelse med statskuppet ved å la kong Christian og kronprins Frederik (senere Frederik 6.) underskrive takkebrev til henne for at hennes inngripen hadde reddet dem. Stikk i strid med Kongelovens bestemmelser deltok hun i møter i statsrådet, men Guldberg fikk henne til å slutte å møte. Det er imidlertid ingen tvil om at Juliane Marie hadde stor innflytelse på kabinettstyret, og hun ble følgelig gjenstand for stor oppmerksomhet og smiger.

Dronningen utviste stor maktglede, som da hun i 1780 fikk utenriksminister Andreas Peter Bernstorff avsatt. Dette var en populær avgjørelse i Preussen, men hovedårsaken var at Bernstorff hadde kritiserte kabinettstyret sterkt. Stemningen i det danske borgerskapet var mot tysk innflytelse, og dronningen spilte på dette og ble populær. Hun evnet imidlertid ikke å forutse kronprins Frederiks kupp i 1784, som innebar at hun ble utelukket fra regjeringsmakten for godt. Hennes første reaksjon var raseri, hvoretter hun trakk seg tilbake med stor bitterhet.

Personlige egenskaper

Juliane Marie omtales som fåmælt og tilbakeholdende, og i likhet med mange av sine slektninger led hun av en lett stamming. At hun likevel valgte å gripe inn i statsaffærer og andre kompliserte situasjoner, skyldtes nok en sterk selvfølelse kombinert med betydelig maktvilje. Privat var hun en dårlig økonom, og dette var nok noe av forklaringen på at hun i det lengste valgte å holde felles hoff med stesønnesønnen kronprins Frederik. Det ble det imidlertid slutt på etter hans statskupp i 1784. Samme år fikk hun medhold i at hennes apanasje skulle løpe i ett år etter hennes død for å dekke eventuell gjeld. Denne bestemmelsen utnyttet hun til å ta opp et stort lån i statskassen.

Etterkommere

Juliane Marie hadde kun ett barn, sønnen arveprins Frederik (1753–1805), som hun nok tilla større evner enn han egentlig hadde. Hun prøvde å utvikle sønnen ved å gi ham gode lærere, som Jens Schielderup Sneedorff og Ove Høegh-Guldberg. Arveprins Frederik var offisielt far til den senere kong Christian 8. (i Norge kjent som Christian Frederik).

Avbildninger

  • Maleri (halvfigur) av Carl Gustaf Pilo, cirka 1755; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Maleri (miniatyr, sammen med sønnen prins Frederik) av Joseph Brecheisen, 2. halvdel av 1750-årene
  • Maleri (helfigur, med portrett av sønnen) av Johann Georg Ziesenis, cirka 1766
  • Byste (marmor) av Luigi di Guiseppe Grossi, cirka 1780

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgensen, Ellen og Skovgaard, Johanne (1909–1910): Danske Dronninger: Fortællinger og karakteristikker. København: H. Hagerup
  • Lande, Harald og Gran, Åsa (1945): biografi i Norges konger og dronninger i tusen år. Oslo: Cappelen
  • Bech, Svend Cedergreen (1981): biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 7, København
  • Jensen, Grethe (2000): biografi i Steffen Heiberg (red.): Danske dronninger i tusind år, sidene 75–78. København
  • Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg