Julian Assange

Julian Assange hadde en omflakkende barndom med sin mor, Christine Hawkins. Hans etternavn er tatt fra Christines andre ektemann, Assanges stefar Brett Assange. Familien flyttet mye, og Assange var derfor mer selvlært enn skolelært. Han ble tidlig interessert i vitenskap og datamaskiner.

Som tenåring begynte Assange å kalle seg «Mendax» – fra den romerske poeten Horats splendide mendax, «nobelt uærlig» – og ble kjent som en hacker som kunne bryte seg inn i de vanskeligste datasystemer. Sammen med to andre hackere, «Trax» og «Prime Suspect», grunnla Assange en gruppe kalt «International Subversives» på slutten av 1980-tallet. Gruppen hacket datasystemer i Europa og USA, inkludert nettverk tilhørende Pentagon og Los Alamos National Laboratory.

Assange ble arrestert for dette av australsk politi i 1991, og dømt for forholdene i 1996. Straffen var to bøter, siden hackingen ikke ble ansett for å være ondartet.

Samtidig som rettssaken pågikk, sloss Assange for foreldreretten til sønnen sin. Assange opplevde, ifølge New Yorker, det han oppfattet som et stort og uvillig byråkrati. Hans politiske ståsted utviklet seg ikke langs en høyre-venstre akse, men heller som en filosofi basert på kampen mellom individet og staten. Han leste Franz Kafka, Arthur Koestler og Aleksandr Solzjenitsyn og konkluderte med at lekkasjer av hemmelig informasjon var et viktig verktøy i informasjonskrigen, og at mot er den viktigste dyden. Assanges favorittuttrykk sies å være «mot smitter».

På 1990-tallet samarbeidet Assange om en bok kalt Underground (1997) med forfatter Suelette Dreyfus, hvor han beskrev hackerkulturens «gylne regler»: «Ikke ødelegg datasystemene du bryter deg inn i (inkludert det å kræsje dem); ikke endre informasjonen i systemene (med unntak av å endre loggen for å skjule dine spor); og del informasjon».

4. oktober 2006 registrerte Assange domenet Wikileaks.org i USA. Navnet WikiLeaks er inspirert av Wikipedia, et prosjekt Assange var imponert over. Assange selv sier nettsidene er et sett av internettsider som det ikke skal være mulig for andre å sensurere. Det skal heller ikke være mulig å spore opp materialets opprinnelse.

Mellom 2006 og 2009 publiserte WikiLeaks store mengder informasjon som omhandlet statlige og private lovbrudd. 31. august 2007 samarbeidet den britiske avisen The Guardian og WikiLeaks for første gang da de publiserte informasjon om korrupsjonsbeskyldninger mot tidligere president i Kenya, Daniel Arap Moi. Dette var basert på en hemlighetsstemplet rapport fra den kenyanske regjeringen.

Wikileaks ble verdensberømt da det i 2010 publiserte graderte militære dokumenter lekket til dem av Chelsea Manning. Manning gav dem blant annet en video fra den amerikanske hæren i Irak som viser et Apache-helikopters angrep på mennesker som inkluderte barn og journalister fra Reuters. Wikileaks redigerte videoen og publiserte den i april 2010 under navnet Collateral Murder.

I tillegg publiserte Wikileaks de såkalte Afghanistan war logs i juli 2010, Iraq war logs i oktober, en kvart million interne meldinger skrevet av amerikanske diplomater i november, og de såkalte Guantánamo files i april 2011.

Assange har siden 2010 vært under etterforskning i USA, og amerikanske myndigheter har krevd ham utlevert. Fra 2010 ble han også satt under etterforskning for seksualforbrytelser i Sverige etter et besøk der. Assange bodde og arbeidet på den tiden i London. Da Sverige i 2012 begjærte Assange utlevert fra Storbritannia for å kunne forhøre ham, flyktet han til Ecuadors ambassade i London for å søke om asyl i Ecuador. Assange oppholdt seg i ambassaden fra 2012 frem til 11. april 2019, da britisk politi pågrep ham inne i ambassaden etter invitasjon fra Ecuadors myndigheter. Svensk påtalemyndighet hadde i mellomtiden droppet tre av de fire punkter i siktelsen mot Assange fordi de var foreldet. Senere samme år ble også siktelsen for voldtekt droppet.

Etter at Assange ble pågrepet av britisk politi i 2019, ble han overført til høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London. I januar 2021 ble det bestemt av britisk rett at han ikke skulle overføres til USA, men amerikanske myndigheter anket dommen senere samme år, og det ble bestemt at han likevel skulle utleveres.

USA har reagert sterkt på WikiLeaks frislipp av graderte dokumenter, som de mener setter menneskeliv i fare samt fjerner konteksten fra de situasjonene de sprer lekkasjer om.

I forbindelse med publikasjonen av videoen «Collateral Murder», uttalte daværende forsvarsminister Robert Gates at å se på denne videoen er som å se på en krig gjennom et sugerør.

Assange ble tildelt «Martha Gellhorn Prize for Journalism» i 2011 og Ossietzkyprisen i 2023.

• etisk hacking
• hacking
• programmering – IT
• WikiLeaks

• Newsweek, 24. desember 2014: Julian Assange: Why I Founded Wikileaks
• BBC News, 20. november 2014: Q&A: Julian Assange and the Law
• The New Yorker, 7. juni, 2010: No secrets
• The Monthly, mars, 2011: Julian Assange: The Cypherpunk Revolutionary
• The Guardian, 2. juni, 2011: Julian Assange wins Martha Gellhorn Journalism Prize
• WikiLeaks, 9. oktober, 2013: First Letter from Julian Assange to Benedict Cumberbatch