Jugoslavia – befolkning. Det tidligere Jugoslavia hadde en beregnet folkemengde på 23,7 mill. innb. (1990). Befolkningstilveksten var moderat, men likevel høyere enn i de fleste andre europeiske land. Veksten sank imidlertid betraktelig etter den annen verdenskrig, både som følge av tapene under krigen, emigrasjon blant mange minoritetsgrupper og ikke minst synkende fødselstall.
Befolkningen var mer sammensatt enn i noe annet europeisk land. Sørslaviske folk utgjorde til sammen 80 % (1981), hvorav serbere 36 %, kroater 19 %, bosniere 9,6 %, slovenere 8 %, makedonere 5,8 % og montenegrinere 2,5 %. I tillegg kom store ikke-slaviske folkegrupper: albanere (9,1 %), ungarere (1,6 %), sigøynere (0,8 %) og tyrkere (0,5 %).
Kroater og slovenere stod i århundrer under habsburgerne og brakte med seg inn i Jugoslavia romersk-katolsk religion, latinsk alfabet og en helt annen kultur enn innbyggerne i de tidligere tyrkiske områder, som fra Bysants hadde mottatt gresk-ortodoks religion og kyrillisk skrift. Slovenia hadde før den annen verdenskrig 10 % analfabeter, Bosnia, Hercegovina og Sør-Serbia over 80 %.
Delrepublikkene var tilnærmet nasjonale enheter: over 90 % av befolkningen i Slovenia var slovenere, 82 % av befolkningen i det egentlige Serbia (ekskl. Kosovo og Vojvodina) var serbere. Mest blandet var befolkningen i Vojvodina med en betydelig ungarsk minoritet, Kosovo med en albansk majoritet, men med et betydelig serbisk innslag og Makedonia med en betydelig albansk majoritet. I Bosnia var ingen nasjonal gruppe i flertall (1991: 44 % muslimer, 31 % serbere og 17 % kroater). Serberne var i særlig høy grad spredt over hele Jugoslavia, mens slovenerne og makedonerne mest var konsentrert til de respektive republikker.