Han var advokat, men også med utdannelse innen filosofi og teologi. Francia deltok i frigjøringskampen mot det spanske kolonistyret i 1811. I 1814 ble han valgt av Kongressen til konsul (statsleder) med absolutt makt for tre år. I 1816 ble han valgt til konsul på livstid, og han styrte landet frem til sin død.
Paraguay var under Francia isolert fra omverdenen. Innreise og utreise var strengt regulert. Diplomatiske forbindelser var ansett som uviktige, og all handel med utlandet forbudt. Isolasjonspolitikken var innført på bakgrunn av Francias ønske om å skape et paraguayansk utopia. Hans inspirasjonskilde var Rousseaus prinsipper om den sosiale kontrakt. Samtidig var han også inspirert av Robespierre og Napoleon.
Francia innførte radikale endringer til den nyfødte paraguayanske nasjonens sosiale, økonomiske og politiske institusjoner – arvet fra det spanske koloniveldet. Han konfiskerte alt land fra den katolske kirken og de store landeierne, og gjorde landet om til en selvforsynt nasjon med egen industri og våpenproduksjon. Levestandarden for den paraguayanske bondebefolkningen var generelt høyere enn i nabolandene, men Francia var samtidig karakterisert som hensynsløs og undertrykkende.
Francia er i ettertid blitt skildret i boken Yo, el supremo av den paraguayanske forfatteren Augusto Roa Bastos.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.