fransk offiser og politiker. Under den nordamerikanske frihetskrig drog han i 1777 til Amerika og ble general i revolusjonshæren. Da Frankrike også kom inn i krigen, drog han hjem for å få den franske regjering til å sende hjelpetropper, reiste i 1780 over til Amerika igjen og viste stor militær dyktighet. Han kom tilbake til Frankrike som nasjonens helt. En reise i Amerika i 1784 var det rene triumftog. I 1789 var han i Frankrike medlem av generalstendene, valgt av adelen. Den 25. juni gikk han med en del av de adelige medlemmer over til tredjestanden, og 11. juli fremla han utkast til erklæringen om menneskerettighetene. Etter 14. juli ble han kommandant for nasjonalgarden i Paris. Som konstitusjonell monarkist kom han i en vanskelig stilling etter kongens mislykte fluktforsøk, som gav næring til den republikansk-demokratiske stemning.
Etter revolusjonskrigenes utbrudd ville han som armégeneral marsjere mot Paris for å redde monarkiet, men måtte flykte. 1792–97 var han østerriksk krigsfange. I napoleonstiden levde han på sine gods. Under restaurasjonen hørte han i kammeret til ytterste venstre.
Både i USA, hvor han gjorde en ny triumfartet reise 1824–25, og i Frankrike stod La Fayette som et symbol for revolusjonen, og da julirevolusjonen 1830 kom, virket han ivrig for en radikal løsning. På hans forslag ble nasjonalgarden gjenopprettet, og han selv ble sjef for den. Han bidrog til at kongemakten ble overdratt Ludvig Filip. Men alt i september 1830 tok han avskjed og gikk inn i opposisjonen. I 1833 grunnla han en republikansk forening for menneskerettighetene. La Fayettes memoarer og brev er utgitt i 6 bind (1837–38).