Joris Ivens

Joris Ivens var en nederlandsk dokumentarfilmregissør som ofte hadde politisk innhold i sine filmer.

Han debuterte med den eksperimentelle dokumentarfilmen De Brug (Broen, 1928) og fikk sitt gjennombrudd med Regen (Regnet, 1929). Ivens forlot snart den eksperimenterende stilen for å lage politisk engasjerte dokumentarfilmer. Han hyllet den nye sovjetiske staten med Komsomol (Heltenes sang, 1932), og skildret de belgiske kullarbeidernes streik i Misère au Borinage (1933).

Under den spanske borgerkrigen støttet han antifascistene i The Spanish Earth (1937; sammen med Ernest Hemingway), og i Kina valgte han kommunistenes side i den japansk-kinesiske konflikten med The 400 Million (1939). Under den annen verdenskrig laget han antifascistiske propagandafilmer, og dessuten The Power and the Land (1940) for den amerikanske stat.

Etter krigen støttet han indonesernes kamp for løsrivelse fra nederlandsk kolonivelde i Indonesia Calling (1946), og selv om han var aktiv i land som Frankrike og Italia, var det dokumentarene fra kommunistlandene som ble mest kjent. Etter den østtyske produksjonen Das Lied der Ströme (Elvenes sang, 1954) laget han blant annet Before Spring (1958), som viste fremskrittene i Kina etter revolusjonen, og Pueblos en Armas (Folkets hær, 1961), som beskrev Cuba etter Castros maktovertagelse.

Hans mange filmer fra Vietnam angrep amerikanernes krigføring og propaganderte for nordvietnamesernes sak, blant annet i Le Dix-Septième Parallèle (Den 17. breddegrad, 1967) og Le Peuple et ses fusils (Folket og deres våpen, 1970). I 1970-årene oppholdt Ivens seg på nytt i Kina, hvor han blant annet laget fjernsynsserien Comment Yukong déplace les Montagnes (1976).

Ivens avsluttet karrieren da han 89 år gammel laget den kinesiske produksjonen L'Histoire du vent (En historie om vinden, 1988). Den avrundet en 60 år lang karriere i 18 land, med filmer mot nød, elendighet og alle slags undertrykkere. Med sitt kamera registrerte «den flyvende hollender» de fleste av 1900-tallets store omveltninger, og hans betydning for dokumentarfilmen var stor. Om sitt arbeid utgav han boken The Camera and I (1969).