norsk polititjenestemann og NS-politiker, cand.jur., sønn av E. M. Lie. Politimann fra 1930; i 1931 ble han nestleder i Statspolitiet og spilte en ledende rolle i Menstadslaget 1931. Det var også han som fulgte Lev Davidovitsj Trotskij til Mexico da han ble utvist fra Norge i 1936. Ble i 1940 av Reichskommissar Terboven utnevnt til «kommissarisk statsråd» for «Politidepartementet»; fra 1941 var han også sjef for Germanske SS Norge. 1942–45 «politiminister» i Vidkun Quislings «regjering». I denne stillingen var han ansvarlig for en rekke alvorlige forhold, som aksjonene mot jødene, nazifiseringen av politiet og som pådriver for dødsdommen mot politimannen Gunnar Eilifsen. Sammen med J. A. Lippestad ledet han tvangsevakueringen av Finnmark 1944. Han døde like før han skulle arresteres etter den tyske kapitulasjon i Norge, trolig av stress. Han er blitt omtalt som den viktigste – og den mest forhatte – enkeltperson i NS etter Quisling.
Lie utgav i mellomkrigstiden flere kriminalromaner under pseudonymet Max Mauser, bl.a. En hai følger båten (1939). Han utgav også politifaglige og politiske skrifter.