Faktaboks

Jomfruland
Kommune
Kragerø
Høyeste punkt
24 m.o.h.
Landareal
3,04 km²
Innbyggertall
ca. 75
Rullesteinstrand på Jomfruland
Rullesteinstrand på Jomfruland
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Tjernet på Jomfruland
Tårntjenna på Jomfruland. Maleren Theodor Kittelsen var fascinert av landskapet på Jomfruland. Det kjente bildet Nøkken ble malt ved Tårntjenna.
Tjernet på Jomfruland
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Jomfruland er en øy ytterst på kysten i Kragerø kommune, Telemark. Øyas areal er tre kvadratkilometer. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. Jomfruland er bygd opp av rullestein, grus og sand, og er en del av det store Raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, derav den langstrakte formen sørvest–nordøst. Øyas største høyde er 24 meter over havet.

Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder. Jomfruland Fuglestasjon ble opprettet i 1972 og drives av BirdLife avdeling Telemark. Midt på øya ligger Jomfruland fyr. Øya har fergeforbindelse med Kragerø.

Det er gode betingelser for varmekjære planter, og øya er artsrik. Blomstringen av hvitveis i april/mai er blitt godt kjent og tiltrekker turgåere.

Flora og fauna

Fra 2016 inngår deler av Jomfruland i Jomfruland nasjonalpark. Øya har et vakkert og særpreget landskap med rik og til dels sjelden flora og fauna og en interessant kvartærgeologi.

Klimaet og jordsmonnet gir gode betingelser for plantevekst og særlig løvskogene og engene er artsrike. Løvskogene domineres av varmekjære treslag som eik, hassel og svartor. I området Øytangen nord på Jomfruland finnes tettvokst hasselskog av en svært sjelden type. Sør i området finnes rene eikeskoger formet av beite og skjøtsel over lang tid. På utsiden vokser tette og lave krattskoger av vindslitte trær og busker. Hassel, nyperose, berberis, kaprifol, krossved og slåpetorn er blant de vanligste artene. Vekstområdet er preget av vinden og fungerer som verneskog for vegetasjonen innenfor.

Jomfruland er et viktig hvile- og rasteområde for mange trekkfugler. En rekke fuglearter hekker også på øya, hvor løv- og krattskogene, særlig på nordsiden, gir godt med mat og skjulesteder.

Geologi

Jomfruland er en del av det store israndtrinnet som i Østfold og Vestfold kalles Raet, avsatt som en endemorene på havbunnen for mellom 10 700 og 11 000 år siden.

Stort innslag av leire og oppknust skjell i morenematerialet viser at breen har rykket fram over innenforliggende havbunnssedimenter. Da isen trakk seg tilbake, flommet havet etter, og i en lengre periode ble det avsatt lag med leire over morenen.

På grunn av landhevingen kom Jomfruland over havets nivå for cirka 4000 år siden. Mens øya lå i bølgeslagsonen, foregikk en utvasking og sortering av morenen, slik at det i skjermede områder på innsiden ble avsatt sand, mens mange steder på utsiden fikk rullesteinsstrender der finmaterialet er fjernet. Yttersiden av øya har parallelle rekker av strandvoller som viser havnivået på ulike tidspunkt under landhevingen.

Navnet

Øya er i norrønt kalt Aurr, 'grusøya'. Om navnet Jomfruland er det lansert flere teorier. En mulig forklaring bygger på at farvannet utenfor er rent, «jomfruelig».

Kart

Jomfruland
Jomfruland
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Finstad, Håkon (red.). Jomfruland, 1991

Kommentarer (3)

skrev Per Roger Lauritzen

I siste utgave av Namn og nemne, tidskrift for norsk namnegranskning, nr 36 - 2019, s 47, er det en lengre artikkel om navnet Landegode. I din artikkel om Jomfruland skriver du ganske riktig at Jomfruland ble kalt Landego i middelalderen, men konkluderer motsatt av artikkelen i Namn og Nemne. Det bør nok forandres. Jeg har rettet opp dette i omtalen av Jomfruland fyr, men det bør vel først og fremst skje i omtalen av selve øya. Så kan jeg henvise til din artikkel, evt. kan du henvise til det jeg har skrevet. Mvh Per Roger Lauritzen

svarte Mari Paus

Takk for innspillet! Jeg hører med fagansvarlig. Vennlig hilsen Mari

skrev Lars Mæhlum

Da er konklusjonen i Namn og Nemne innført som hovedforklaring her.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg