britisk samfunnsøkonom. Han var ansatt i det britiske finansministerium 1915–19 og deltok som dets representant ved fredskonferansen i Paris 1919. Han stilte seg i opposisjon mot kravene om erstatningsbetalinger fra Tyskland, og vakte internasjonal oppsikt ved sin kritikk av Versailles-freden i skriftet The Economic Consequences of the Peace (1919), og i en fortsettelse, A Revision of the Treaty (1922). Han angrep den deflasjonspolitikk som ble ført i 1920-årene, og fremla i skriftet A Tract on Monetary Reform (1923) et program om stabile priser og varierende valutakurser.
I et tobinds verk fra 1930, A Treatise on Money, søkte han å fremlegge en allmenn pengeteori, men hans mest innflytelsesrike verk ble The General Theory of Employment, Interest and Money (1936). Det nye i hans synspunkter bestod først og fremst i påpekingen av at den totale inntekt i et samfunn er bestemt av summen av forbruk og investeringer, og at man i et samfunn med arbeidsløshet og uutnyttet produksjonskapasitet bare kan øke sysselsettingen og den totale inntekt ved først å øke utgiftene enten til forbruk eller til investeringer. Keynes fremholdt samtidig at den totale sparing i et samfunn var bestemt av den totale inntekt, og at man derfor i et samfunn med arbeidsløshet kunne oppnå økning av den totale sparing selv om renten ble senket for å øke utgiftene til investering.
Keynes' synspunkter trengte hurtig igjennom blant sosialøkonomer over hele den vestlige verden, men har senere blitt gjenstand for kritikk, bl.a. for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til mulighetene for inflasjon.
Under den annen verdenskrig ble Keynes medlem av direksjonen for Bank of England, og i 1942 adlet under navnet Lord Keynes of Tilton. I 1943 fremla han en plan om dannelse av en internasjonal clearing-union etter krigen, den såkalte Keynes-plan. Den ble fremlagt på konferanser om etterkrigstidens internasjonale betalingsforhold, men vant ikke tilslutning hos USA og ble ikke lagt til grunn for avtalen i Bretton Woods i 1944.
Etter krigens slutt ledet Keynes de britiske finansielle forhandlinger i USA. Han var fra 1912 redaktør for Economical Journal. Æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1938.
Keynes hadde brede kulturelle interesser, og stod sentralt i den såkalte Bloomsbury-kretsen, som omfattet en rekke av Storbritannias ledende forfattere og kunstnere. Hans selvbiografiske essays, Two Memoirs, utkom 1949.