amerikansk sosialøkonom, sønn av J. B. Clark. Professor i Chicago 1921–26, ved Columbia University 1926–53. Han arbeidet særlig med konjunkturanalyse og gjennomførte banebrytende undersøkelser av akselerasjonsprinsippet.
Clark var talsmann for aktiv konjunkturpolitikk og var en av rådgiverne for Roosevelts regjering under New-Deal-perioden.