amerikansk sosialøkonom, født i Canada. Kom til USA 1931, var professor ved Harvard 1949–75. Under den annen verdenskrig var han sjef for den amerikanske priskontrollen, 1961–63 ambassadør i India. I amerikansk politikk tilhørte han venstrefløyen av det demokratiske parti; han var rådgiver for president John F. Kennedy og formann for Americans for Democratic Action 1967–69.
Galbraiths viktigste læremester var samfunnsforskeren Thorstein Veblen, som grunnla den amerikanske institusjonalistiske sosialøkonomi. I forlengelsen av Veblen befattet Galbraith seg med det moderne industrisamfunnet og den økonomiske veksten. Han hevdet at de enorme aksjeselskapene dominerer en stor del av industrien og finansvirksomheten. Ved en langt drevet indre planlegging har disse selskaper gjort seg uavhengig av markedet og priskonkurransen, og lederne har en betydelig makt. Den økonomiske veksten har brakt et høyt privat forbruk i USA, men dårlig dekning av de kollektive goder: privat overflod og offentlig nød.
Vendt mot den store allmenhet skrev Galbraith en rekke bøker om de moderne samfunnenes økonomi. Her oppviste han en betydelig evne til å finne og formulere aktuelle problemstillinger, og å beskrive faktiske forhold i de moderne industrisamfunn på en treffende måte: American Capitalism (1952), The Great Crash (1955, norsk overs. Det store krakket 1929, 1973), The Affluent Society (1958, norsk overs. Overflodssamfunnet, 1970), The New Industrial State (1967, norsk overs. 1968), Economics and the Public Purpose (1974), Money (1975), The Anatomy of Power (1984) og The Culture of Contentment (1992, norsk overs. Den tilfredse majoritet, 1993). Galbraith stod også bak en fjernsynsserie om sosialøkonomi, The Age of Uncertainty, produsert av BBC i 1976.
Galbraiths forfatterskap rommer også essays om andre emner enn økonomi, romaner og selvbiografien A Life in Our Times (1981).