John Gielgud

John Gielgud var en britisk skuespiller og instruktør.

Han debuterte i 1921 på Old Vic, og utviklet seg til å bli en av Storbritannias ledende Shakespeare-skuespillere, blant annet gjennom sin intense og høyt kultiverte tolkning av Romeo, Richard 2 og Hamlet. Sistnevnte rolle utførte han i 1939 på Kronborg slott. I 1955 gjestet han på Nationaltheatret i Oslo med Shakespeare-teatret i Stratford som Kong Lear og Benedikt i Stor ståhei for ingenting.

Gielgud var også en blendende lystspillkunstner (Oscar Wilde) og en følsom fremstiller av det nye poetiske drama (Christopher Fry). Fra høsten 1968 var han fast knyttet til The National Theatre i London, hvor hans oppgaver spente fra Shakespeares Stormen til Harold Pinters Ingenmannsland (1977).

Han fikk sin filmdebut i 1933 i The Good Companions og ble flittig benyttet i karakterbiroller, blant annet i Julius Caesar (1953 og 1969), Becket (1964; Oscar-nominasjon), Oh, What a Lovely War (1969), Murder on the Orient Express (1974), The Elephant Man (1981), Chariots of Fire (1981) og Gandhi (1982).

Det var imidlertid rollen som butleren i komedien Arthur (1981) som innbrakte ham hans første Oscar-pris. Han hadde hovedrolle i TV-serien War and Rememberance (1988) og i Peter Greenaways merkelige film Prospero's Books (1991). Hans siste rolle var som paven i Elizabeth (1998).

Gielguds bøker Early Stages (1939), Stage Directions (1963), An Actor and his Time(1979), Backward Glances (1989) og Acting Shakespeare (1992) er viktige kilder til 1900-tallets britiske teater og film.

I 1953 ble han adlet og kunne kalle seg sir John Gielgud.