Faktaboks

John Ericsson

Johan Ericsson

Født
31. juli 1803, Långbanshyttan, Värmland, Sverige
Død
8. mars 1889, New York City, USA
John Ericsson

John Ericsson

John Ericsson
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.
Camanche
Monitor med John Ericsson-propell under bygging, 1866.
Av /Library of Congress.

John Ericsson var en svensk-amerikansk ingeniør og oppfinner. Han var bror av Nils Ericson.

Etter å ha tjent som offiser i den svenske armeen, dro han i 1826 til Storbritannia for å utnytte sin første oppfinnelse, den såkalte ildmaskinen, som istedenfor damp skulle anvende forbrenningsproduktene fra ildstedet som drivkraft. Dette lyktes ham ikke, men han ble opptatt med forskjellige andre oppfinnelser, først en forbedring av dampmaskinen, så overflatekondensatoren, dampsprøyten og endelig propellen. I den berømte konkurransen om det første virkelig brukbare damplokomotivet i 1829, der George Stephenson vant prisen med sin Rocket, ble Ericssons "Novelty", som han konstruerte i samarbeid med den engelske ingeniøren John Braithwaite, rost for sin elegante konstruksjon.

Han patenterte propellen sin i 1836. Denne ble ikke anerkjent i Storbritannia. Ericsson dro i 1839 til USA, der han kom i forbindelse med Cornelius H. DeLamaters verksted i New York, et samarbeid som varte i 50 år. Han fikk anvendt propellen på fregatten «Princeton», og det viste seg at den var langt overlegen hjuldampskipene. Han forsøkte også å overføre maskinkraft over større avstander ved trykkluft, en oppfinnelse som særlig fikk anvendelse ved tunnelboringer.

Ericsson konstruksjon av panserskipet «Monitor» bidro til å gjøre hans navn verdensberømt. Nordstatene kunne sette «Monitor» inn i borgerkrigen mot Sørstatene bare 4 ½ måned etter at kjølen var strukket, og det viste sin absolutte overlegenhet over alle tidligere krigsskip i slaget på Hampton Roads i 1862 mot Sørstatenes panserskip «Merrimac». Ericsson ble etter dette feiret som nasjonalhelt i Nordstatene.

I de senere år arbeidet han med torpedoer. En av hans mange oppfinnelser var solmaskinen, hvis prinsipp var å omsette solvarmen direkte til arbeid. Ericsson ble amerikansk statsborger i 1848, men han ønsket å bli begravd i Sverige, og hans båre ble ført dit under store æresbevisninger.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

John Ericsson

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg