amerikansk jazzmusiker (tenor- og sopransaksofonist) og komponist; en av jazzens største stilskapere. Fra slutten av 1940-årene spilte han, relativt ubemerket, i orkestre ledet av bl.a. Dizzy Gillespie, Johnny Hodges og Earl Bostic. Det vakte stor oppsikt da Miles Davis i 1955 valgte denne ukjente tenoristen til medspiller i sin nye kvintett. Coltrane spilte med denne gruppen frem til 1960, med et avbrudd i 1957, og ble gjennom konserter og plateinnspillinger (bl.a. det legandariske albumet Kind of Blue, 1959) anerkjent som det nye store navnet på tenorsaksofon. I 1957 spilte han også med Thelonious Monk, og gav etter hvert også ut plater under eget navn, med vekslende besetning. Fra 1960 til sin død ledet han egne grupper, oftest i kvartettformat. Sentrale medspillere var pianisten McCoy Tyner, trommeslageren Elvin Jones og, i et par år, altsaksofonisten Eric Dolphy. Med sine intense soli, som ofte ble kalt «sheets of sound», utvidet Coltrane rammene for jazzimprovisasjon, og musikken han skapte med disse gruppene ligger til grunn for mye av den senere utviklingen i jazzen. Hans sønn Ravi Coltrane (f. 1965) er en fremtredende saksofonist i moderne amerikansk jazz.
Album – et utvalg
| Dakar | 1957 |
| Lush Life | 1958 |
| Blue Train | 1958 |
| Soultrane | 1958 |
| Black Pearls | 1959 |
| Stardust | 1959 |
| Giant Steps | 1959 |
| My Favorite Things | 1960 |
| Live at The Village Vanguard | 1961 |
| Africa/Brass | 1961 |
| Impressions | 1961 |
| Olé Coltrane | 1962 |
| Afro Blue Impressions | 1963 |
| A Love Supreme | 1964 |
| First Meditations | 1965 |
| Kule Se Mama | 1965 |
| Meditations | 1966 |
| Interstellar Space | 1967 |
| The Heavyweight Champion: The Complete Atlantic Recordings of John Coltrane | 1995 |
| The Complete 1961 Village Vanguard Recordings | 1997 |