John Cheyne

britisk lege og medisinsk forfatter, høyt anskrevet i sin samtid. Beskrev i 1812 en spesiell åndedrettsrytme hos pasienter i koma, karakterisert ved perioder med først overfladiske, så gradvis dypere og så igjen overfladiske åndedrett, avbrutt av åndedrettspause. Skyldes en funksjonsforstyrrelse i åndedrettssenteret i den forlengede ryggmarg. Åndedrettsrytmen kalles Cheyne – Stokes respirasjon, etter Cheyne og W. Stokes.