John Biscoe

John Biscoe var tredje sønn av Thomas Biscoe av Waltham Abbey og hans kone Anne (Tibbs). De hadde giftet seg i 1778. John gikk inn i marinen i 1812 og gjorde tjeneste under den britisk-amerikanske krigen i 1812−1815 på skipene San Domingo, Colibri og Moselle. På Moselle ble han fungerende skipsfører. Etter krigen gikk han inn i handelsflåten hvor han seilte som styrmann og skipsfører til blant annet Øst- og Vestindia.

I 1830 ga hval- og selfangstfirmaet Enderby Brothers av London Biscoe kommandoen over briggen Tula på 150 tonn og kutteren Lively på 49 tonn (skipper George Avery) på en utforskningsekspedisjon til Antarktis. De seilte rundt det antarktiske kontinentet, besøkte Falklandsøyene i november 1830, lette etter de ikke-eksisterende «Auroraøyene» som var blitt rapportert av et spansk skip i 1762 og besøkte Syd-Shetlandøyene i desember 1830. Den 24. februar 1831 oppdaget de Enderby Land og fikk bekreftet fire dager senere at det faktisk var land og ikke bare is.

Vinteren 1831 ble tilbrakt i Hobart, Tasmania etter at skipene hadde møtt vanskelige isforhold og i tillegg hadde tilfeller av skjørbuk om bord. I november og desember 1831 besøkte ekspedisjonen de newzealandske øyene Chathamøyene og Bountyøyene hvor de kunne konstatere at selpopulasjon var nærmest utryddet. Den 15. februar 1832 besøkte de Adelaideøya og de nordlige Biscoeøyene. 21. februar 1832 oppdaget de og annekterte for kong William 4. et landområde som de kalte for Graham Land. Dette er egentlig en sørlig forlengelse av Edward Bransfields (1820) Trinity Land og Nathaniel Brown Palmers (1820) Palmer Land på den antarktiske halvøya. De to skipene Tula ogLively kom bort fra hverandre under en storm og ble gjenforent i Hobart. Den omfattende ekspedisjonen var ingen kommersiell suksess, men gjorde store geografiske oppdagelser.

Biscoe utga en beretning om ekspedisjonen og fikk Royal Geographical Societys kongelige premie samt en tilsvarende ære av Paris Société de Géographie. I 1833 ble han bedt av Enderby Brothers om å lede en ny utforskningsekspedisjon til Antarktis med skipene Hopefull og Rose. Av ukjent grunn seilte skipene uten ham og han gikk tilbake til den mer rutinemessige handelsruten mellom Liverpool og Vestindia.

Biscoe giftet seg med Emma Crowe (c. 1816−etter 1872) i London 8. september 1836 og året etter seilte de til Australia i Superb. Han prøvde seg på en mislykket selfangst- og utforskningsekspedisjon sørover fra Port Jackson ved Sydney i 1838−1839 i briggen Emma og deretter flyttet familien fra Sydney til Hobart i 1840 mens Biscoe var kaptein på flere skip som seilte mellom Hobart, Sydney og Port Phillip ved Melbourne. I 1842 ledet daværende guvernør på Tasmania Sir John Franklin en appell i avisene i Hobart for penger til å sende Biscoe tilbake til England. Biscoe ble beskrevet som ufør etter mye sykdom forårsaket av utfordringene på den store antarktiskekspedisjonen. Han og familien seilte for London i barken Janet Izat i februar 1843, men Biscoe døde underveis. I 1849 ble det publisert en appell i Nautical Magazine for hjelp til hans enke og fire barn.

John Biscoe var den tredje kapteinen til å seile rundt det antarktiske kontinentet etter James Cook og Fabian von Bellingshausen. Biscoes ekspedisjon var i regi av et privat handelsfirma mens de andre var nasjonale foretak. Allikevel oppnådde Biscoe viktige geografiske resultater. Han var blant annet den første til å kartlegge deler av kontinentet utenom den antarktiske halvøya. Han utviste stort mot og klarte å overvinne mange farer underveis.

British Antarctic Survey (BAS) har oppkalt to av sine forskningsskip etter John Biscoe.

• ekspedisjoner i Antarktis

• Headland, Robert K. (1989): Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events, Cambridge University Press

• British Antarctic Survey ships
• Jones, A.G.E. (1964): John Biscoe
• Savours, Ann (2006): John Biscoe