Johannes Haarklou

Johannes Haarklou, norsk komponist, organist og musikkritiker. Haaklou studerte med Christian Cappelen og Ludvig Mathias Lindeman i Oslo. 1873–74 studerte han med Ernst Friedrich Richter, Salomon Jadassohn og Hermann Kretzschmar i Leipzig og med Friedrich Kiel, Bungert og Haupt i Berlin 1876. Haarklou var organist i Gamle Aker kirke 1882–1920. Med statsunderstøttelse holdt han 1883–88 populære symfoni-konserter i Arbeidersamfundets sal i Oslo. 1889–96 virket han som lærer ved konservatoriet i Oslo og var samtidig musikkmedarbeider i Dagbladet, Fri Presse og Morgenposten. Haaklou fikk komponistgasje 1910.

Av hans verker kan nevnes fire symfonier (B-dur 1883, d-moll 1893, C-dur 1918 og Ess-dur 1920-22), orkesterverkene I Westminster Abbey (1900) og St. Olavs-legenden (1897, 1909),  fiolinkonsert, fiolinsonate i g-moll (1891), fiolinromanse, to orgelsymfonier (d-moll 1916, d-moll 1924), mindre orgel- og klaververker, 50 romanser, sanger for blandet kor og mannskor, oratoriet Skabelsen og Mennesket med tekst fra Wergelands epos (1880, 1890, rev. ca. 1923) og fem operaer – Fra gamle Dage (1894), Væringerne i Miklagard (1901), Emigranten (1907), Marisagnet (1909) og Tyrfing (1912, ikke oppført).

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 25.10.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norske klassiske komponister og verker fram til 1960

Rune J. Andersen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.