Johannes Bartholomæus Bluhme

dansk prest. Han ble tidlig grepet av pietismen. 1707–28 var Bluhme prest i Sønderjylland, men ble så av Frederik 4 kalt til København som tysk hoffpredikant. Under Christian 6 var Bluhme kongens fortrolige rådgiver og hadde avgjørende innflytelse på de kirkelige anliggender, f.eks. ved konfirmasjonens innførelse 1736. I sin samtid ble Bluhme hatet og baktalt av pietismens motstandere, som i ham så opphavet til den skinnhellighet som kjennetegnet Christian 6s regjering. I virkeligheten øvde han i mange henseender en mildnende innflytelse på kongen; han motsatte seg således at det ble brukt vold mot de separatistiske retninger, da det var uforenlig med hans syn å bruke verdslig makt i åndelige saker. Under Frederik 5 beholdt han sin stilling som hoffprest, men mistet sin innflytelse.