Johannes Althusius var en tysk naturretts- og folkerettslærer.
I 1603 utga han Politica Methodice Digesta, Atque Exemplis Sacris et Profanis Illustrata. Det var et banebrytende verk innen politisk teori, på grunnlag av hans inkorporering av kalvinistisk teologi i sin rettsystematiske lære. Hans avhandling inneholder blant annet en skarpsindig drøftelse av suverenitetens vesen og foregriper på vesentlige punkter Hugo Grotius' verk om natur- og folkeretten, De iure belli ac pacis (Om krigens og fredens rett), som kom ut i 1625.
I moderne tid er Althusius den første som klart formulerer læren om folkesuvereniteten, men hans historiske betydning var likevel forholdsvis liten. Allerede før sin død ble han stilt fullstendig i skyggen av Grotius. Først på 1800-tallet fikk Althusius den anerkjennelse han fortjener i den politiske filosofi og rettssystematiske historie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.