Utgangen på saken finner vi i den endelige domsslutningen på et høstting fra 14. november 1695 der det går fram at Johanne skulle kastes levende på ilden og brennes opp. I dokumentene vises det til lovhjemmel i Christian Vs Norske Lov av 1687, første kapittel, niende artikkel. Hans Kongelig Majestets sorenskriver i Senjens fogderi, Povel Hansen Egede, har med sin underskrift bekreftet at «saaledis skeed at være vedgaaer».
Heksebålet over Johanne har sannsynligvis blitt tent på Nedre Husby eller kanskje på Vebostad på Kveøy. Alle livs- og æresaker skulle på denne tiden automatisk forelegges lagmannen. Beklageligvis er det en lakune i serien av lagmannsprotokollene mellom 1691 og 1708, slik at vi ikke kan følge sakens behandling for en høyere rettsinstans. Verken i Norge eller København er det funnet trolldomssaken fra Kvæfjord tinglag i 1695 i en høyere rettsinstanser. Alle opplysninger i denne saken er hentet fra amtregnskapene og vedleggene til disse. Det kan tenkes at saken ikke fikk noen behandling i rettsapparatet utover underrettens kjennelse. Man sitter unektelig igjen med et inntrykk av kaotiske øvrighetsforhold i Sør-Troms på slutten av 1600-tallet.
I 1695 får vi ei administrativ omlegging der de tidligere Senjen og Tromsø fogderier slås sammen til et fogderi. Videre er det stort gjennomtrekk i bemanningen av stillinger, og enkelte myndighetspersoner faller altså fra som følge av alvorlige ulykker. Dessuten går det fram at fungerende fogd Jørgen Jørgensen Århus ikke klarte å holde orden i sin regnskapsførsel. Rot i regnskapene med manglende poster førte til at revisjonen reagerte. Slike forhold kan ha påvirket utfallet av trolldomssaken.
Det ser ut til at Johanne Nielsdatter er den eneste i Norge som er straffet med døden etter trolldomsparagrafen i lovverket fra 1687. Etter 1695 brant ikke heksebålene lengre verken i Nord-Norge eller andre steder i landet. Imidlertid fortsatte dansknorske rettsmyndigheter å kaste mennesker på bålet for syndefull atferd. Flere såkalte sodomitter, det vil si folk som hadde seksuell omgang med dyr, fikk bålstraff utover første halvdel av 1700-tallet, også i Nord-Norge. I disse sakene, definert som forbrytelse mot naturen, brente man både mannen og dyret. I Norge kjenner vi bålstraff for sodomi iallfall fram til 1757.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.