Johanna Spyri

Johanna Spyri ble født på det lille stedet Hirzel i kantonen Zürich. Faren, Johann Jacob Heusser, var kirurg og lege for psykisk syke, og pasientene bodde delvis sammen med Heussers familie. Moren, Meta Heusser-Schweizer, skrev religiøs lyrikk.

I 1852 giftet Johanna seg med juristen Bernhard Spyri, og ekteparet bosatte seg i Zürich. I omgangskretsen var blant andre forfatteren Conrad Ferdinand Mayer og komponisten Richard Wagner. Stor betydning fikk presten Cornelius Rudolf Vietor, som oppmuntret henne til å skrive.

Spyris debut, Ein Blatt auf Vrony’s Grab (Et blad på Vronys grav, 1871), ble en stor suksess. Historien, som er skrevet for voksne, handler om kvinnen Vrony som blir mishandlet i ekteskapet og til slutt dør. Hennes død blir et vendepunkt for ektemannen. Teksten er gjennomsyret av dyp religiøsitet, som også kjennetegner hele hennes forfatterskap. Senere fortellinger for voksne oppnådde ikke samme popularitet som Ein Blatt auf Vrony’s Grab.

Spyris første bok for unge lesere var Heimathlos (Hjemløs, 1878), en samling fortellinger som kom ut under pseudonymet «forfatteren av Vronys grav» («Von der Verfasserin von Ein Blatt auf Vrony’s Grab»). Gjennombruddet som forfatter for barn og unge kom to år senere. Med de to bindene om Heidi, Heidis Lehr- und Wanderjahre (1880, norsk oversettelse Heidi) og Heidi kann brauchen, was es gelernt hat (1881, norsk oversettelse Heidi får bruk for det hun har lært), skrev Johanna Spyri seg inn i den internasjonale kanon for barnelitteratur.

Heidi-bøkene handler om den lille foreldreløse jenta Heidi som kommer til bestefaren som bor alene på en seter høyt oppe i de sveitsiske alpene. Bestefaren tar motstrebende imot barnebarnet, som raskt, gjennom sitt naturlige vesen, gjør at den gamle mannen igjen finner glede i livet. Etter en tid kommer Heidis tante Dete tilbake for å ta Heidi med seg til et rikt hjem i Frankfurt, hvor hun skal holde den invalide datteren i huset, Klara, med selskap. Det sveitsiske naturbarnet mistrives i den tyske storbyen og blir syk av hjemlengsel. En forståelsesfull lege sørger for at Heidi kommer tilbake til bestefaren. Senere besøker Klara henne oppe i fjellene og blir mirakuløst nok helbredet av naturen og vennskapet med Heidi.

Bakteppet for handlingen er den storslåtte sveitsiske naturen, det harde livet til de enkle menneskene som bor i landsbyen nedenfor bestefars seter, og den religiøse grunnstemningen. Gjennom sine naturskildringer, forsiktig sosialkritikk og en dypt religiøs grunntone er Johanna Spyri en karakteristisk representant for den realistiske epoken. Bøkene kan også leses som hjemstavndiktning, en sjanger som står sentralt i den tyskspråklige episke litteraturen på slutten av 1800-tallet.

Spyri var forut for sin tid med sin forståelse av psykosomatiske lidelser, som både Heidis og Klaras sykdomsbilder kan føres tilbake til, og forståelsen for barnas behov. Hun kritiserer gjennom bøkene sine en barnefiendtlig og rigid oppdragelse som baserer seg på straff og forbud. Undertittelen til Heidi-bøkene, «en historie for barn, og også for de som er glad i barn» («Eine Geschichte für Kinder und auch für Solche, welche die Kinder lieb haben»), en undertittel som forfatteren føyde til også på flere av de andre barnebøkene, retter seg til de voksne leserne. For Johanna Spyri er oppdragelse basert på kjærlighet og trygghet, ikke straff og lydighet.

Bøkene om Heidi ble raskt oversatt til mange språk. Allerede i 1882 kom den første oversettelsen til norsk. Heidi har blitt oversatt en rekke ganger, og mange av utgavene er forkortet. Bøkene er blitt oversatt til bokmål av blant andre Ingrid Lang i 1966, Trond Vinje i 1984 og Sverre Dahl i 2015, og til nynorsk av Halldis Moren Vesaas i 1969. Det fins en rekke adapsjoner til andre medier, blant annet filmatiseringer og tegneserier.

Blant Spyris omfattende barnebokproduksjon er framfor alt et verk spesielt betydningsfullt: Cornelli wird erzogen (Cornelli blir oppdratt, 1890). Hovedpersonen, den lille jenta Cornelli, er trassig og vrang – en reaksjon på at de voksne verken forstår henne eller tar hensyn til hennes behov. De voksne forsøker å skremme henne til lydighet, noe som gjør Cornelli syk. Hun innbiller seg at det vokser to «trasshorn» i panna hennes. Først når hun møter voksne som er villige til å se sorgen og savnet bak trasset, som tar seg av henne og gir henne en oppdragelse basert på kjærlighet, tillit og trygghet, blir hun kvitt villfarelsen.

Cornelli wird erzogen ble i samtiden ikke bare lest av barn, men også av psykologer som viste til historien i fagtidsskrifter som «tilfellet Cornelli» (Der Fall Cornelli).

Johanna Spyri er, også internasjonalt, en av de aller mest kjente barnebokforfatterne gjennom tidene. Johanna Spyri-arkivet i Sveits, del av Det sveitsiske instituttet for barne- og ungdomsmedier (Schweizerisches Institut für Kinder- und Jugendmedien), ble i 2023 tatt opp i UNESCO sin verdensminnearvliste.

• Sveits' tyskspråklige litteratur

• Johanna Spyri-museet
• Johanna Spyri-arkivet
• Johanna Spyri i Projekt Gutenberg DE