dansk-norsk politiker av tysk herkomst. Født i Halle (Tyskland), stadsfysikus i Altona 1758, ble lege for Christian 7 under dennes reise 1768 og klarte ved sitt vinnende vesen å få stor innflytelse over kongen; ble 1769 livlege, bodde på slottet fra 1770 og kom samme år til å stå i forhold til dronning Caroline Mathilde. Han befestet snart sin politiske maktstilling; i sept. 1770 ble geheimestatsminister J. H. E. Bernstorff styrtet, kort etter ble Struensee i virkeligheten kongens eneste minister, og i desember samme år lot han konseilet oppheve. Juli 1771 lot han seg utnevne til geheimekabinettsminister og like etter til greve.
Struensee var preget av opplysningstidens tanker og drømte om en reformvirksomhet i dens ånd og etter prøyssisk forbilde. Han forenklet og omla sentraladministrasjonen fra et kollegie- til et kabinettstyre, en mildere straffelovgivning ble innført, statsrådet ble opphevet, det samme ble den norske stattholderpost. På det næringspolitiske område delte han tidens opposisjon mot det merkantilistiske system. Opphevelse av sensuren førte til en livlig litterær og journalistisk debatt med til dels sterk kritikk av de bestående samfunnsforhold.
En opposisjon vokste frem mot ham i Danmark på grunn av reformpolitikken, og forargelse over hans forhold til dronningen økte motstanden. Ved siden av rene eventyrere talte opposisjonen menn som Ove Høegh Guldberg og arveprins Frederik. 17. januar 1772 ble Struensee og flere av hans venner (bl.a. Enevold Brandt) fengslet, i april samme år ble han dømt til døden for å ha krenket dronningen og for å ha overtrådt kongeloven, og 28. april ble han og Enevold Brandt henrettet.
Som dronningens elsker er han etter all sannsylighet far til prinsesse Louise Augusta (1771–1842), moren til dronning Caroline Amalie. Struensees liv og skjebne har vært dikterisk behandlet av en rekke romanforfattere (Carl Bernhard, Axel Lundegård, Per-Olov Enquist o.a.) og dramatikere (Michael Beer, Eugène Scribe ofl.).