østerriksk arkitekt, en av de mest betydningsfulle skikkelser ved overgangen fra barokk til rokokko. Opprinnelig billedhugger; som leder av byggearbeidene hos erkebiskop Johan Ernst av Salzburg 1693–1709 gikk han for alvor over til arkitekturen og bygde flere kirker for ham, bl.a. Dreifaltigkeitskirche (1694–1702) og Kollegienkirche (1696–1707) i Salzburg, som med sine ut- og innsvungne fasader viser påvirkning fra Francesco Borromini. Hans hovedverk er Karlskirche i Wien (1715–38), en sentralbygning med fasadeutforming og detaljering som viser at Fischer von Erlach hadde tatt lærdom av den franske klassiske barokk og blitt langt mer behersket i sin praktutfoldelse enn hans tidligere kirker viser.
Under og særlig etter sin Salzburg-tid bygde han en rekke hageslott og bypalasser, bl.a. Palais Trautson (1710–16), foruten Nasjonalbiblioteket i Wien (1722–30), likesom han i sin siste periode ble meget benyttet av keiserhuset. I 1696 begynte han oppførelsen av slottet Schönbrunn, under en viss innflytelse fra Versailles.
Under tittelen Entwurf einer historischen Architektur (1721) utgav han i stikk gjengivelser av berømte bygninger fra forskjellig tid og egne verker. Gjennom sin eklektiske innstilling og dette berømte verk står han som en av portalfigurene til historismen.
Sønnen Josef Emanuel (1693–1742) assisterte ham og fortsatte hans verk.