Johan Vaaler

Dessverre er artikkelen skrevet på katastrofalt sviktende grunnlag, idet Johan Vaaler ikke oppfant bindersen. I 1899 var den forlengst i produksjon i England under varemerket "Gem" (som også er den svenske betegnelsen for binders), og den tidligst kjente avbildningen finnes i en annonse i New York Times fra 1894. Men bindersen var antagelig ennå ikke markedsført i Norge, og Vaaler derfor i god tro, da han søkte og fikk patent på sin lite brukbare "papirklemme". Vaalers papirklemme kom av gode grunner aldri i produksjon, og hans patent fikk utløpe i stillhet. Myten om bindersens norskhet oppsto i mellomkrigstiden, men ble ikke alminnelig kjent før på 1950-tallet - se tidligere utgaver av Aschehougs Konversasjonsleksikon. Feiringen av binders som nasjonalt ikon tok for alvor av i 1988 med stort oppslag i A-magasinet og oppsetting av Mustads kjempebinders utenfor BI i Sandvika, og den kulminerte ved "hundreårsjubileet" i 1999 med Postens pinlige frimerkeutgivelse, som avbildet en binders av "Gem"-typen, og ikke den som var tegnet på patentbrevet. Samme år ble den virkelige bindershistorien avslørt for første gang i en kronikk i Aftenposten, men den fikk ikke nok oppmerksomhet til å hindre at Kunnskapsforlaget i 2005 produserte siste bind av Biografisk Leksikon med feilinformasjon i biografien over Vaaler - en biografi som verket heller burde ha utelatt, siden Vaalers oppfinnelse ikke hadde noen betydning i den materielle verden, bare på det mytiske plan og som nasjonalt styrkemiddel.Jeg anbefaler at Kunnskapsforlaget lager helt nye artikler om binders om dens ikke-oppfinner Vaaler, etter først å ha sett nærmere på hva Wikipedia (norsk og engelsk utgave) skriver om disse emnene. Informasjonen der er etterrettelig og godt underbygget med referanser.Beste hilsenLars Roede