født i Oslo, norsk komponist; bror av Jens Selmer. Omkring 10-årsalderen fikk han musikkundervisning av J. G. Conradi. Studerte en tid jus, men måtte pga. sykdom avbryte studiene. 1869–71 musikkstudier i Paris med bl.a. A. Thomas; mottok sterke inntrykk fra Berlioz' orkesterverker. 1871–73 og 1877–78 fortsatte han studiene ved musikkonservatoriet i Leipzig, og lærte Wagners musikkdramaer å kjenne. 1883–86 dirigerte han Musikforeningen i Oslo, tok initiativet til dannelsen av Orkesterforeningen og fremførte egne verker i inn- og utland. Brystsykdom tvang ham i 1888 til å innstille all offentlig virksomhet. Komponistgasje 1879.
Verker
Selmer er den første norske programmusiker. I sin vokale produksjon, som har en lyrisk karakter, gir han uttrykk for nasjonale stemninger uten å gjøre bruk av folkloristiske virkemidler. Han skrev orkesterverker (Scène funèbre. L'année terrible 1870–71, 1871, Nordisk Festtog, 1876, Karneval i Flandern, 1890, Mellem Fjeldene, 1892, Prometheus, 1898), korverker (Selvmorderen og Pilegrimerne, 1888, Nordens Aand, 1872, Tyrkernes Marsch mod Athen, 1876), seks samlinger Kvartet- og korsange, bl.a. Jætten, Ulabrand, Norge, Norge, sanger med orkester (Fortunio, La Captive, 2 Bjørnsonske Sange) og ca. 110 romanser (bl.a. Tollekniven, Jeg vælger mig April).