født i Kragerø, norsk teolog. 1865–73 personellkapellan hos Jørgen Moe (Bragernes og Vestre Aker), 1875 styrer av det praktisk-teologiske seminar, 1880 sogneprest i Uranienborg. Biskop i Kristiansand fra 1889. Heuch representerte strengt luthersk teologi, var konservativ og høykirkelig. Han var medredaktør av Luthersk Kirketidende 1875–77, og av det høykirkelige Luthersk Ugeskrift 1877–89. Her skrev han innlegg mot Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes, som utkom i bokform og vakte stor oppmerksomhet på grunn av sitt vidd og sin ironi. I 1880-årene holdt han en rekke apologetiske foredrag i Norge, Göteborg og København. Disse finnes i bøkene Vantroens væsen (1883) og Kirken og vantroen (1888). Hans siste år var viet kampen mot den moderne teologi, som stod for ham som en «overgangsteologi» på vei til rasjonalismen. Hans kampskrift Mod strømmen (1902) og hans Svar (1903) på angrepene mot dette fikk stor utbredelse.
Som biskop nøt han stor anseelse i sitt stift, ikke minst blant legfolket, som han fra først av hadde stått fjernt, og hans visitaser skildres som festlige opplevelser for menighetene. Hans fargerike Visitasberetninger 1889–1902 er utgitt (av Gunvald Børe, 1965). En frukt av Heuchs pastoralteologiske forelesninger er hans bok Sjælesorgen hos de syge (2. oppl. 1889). Et minnesmerke over hans predikantvirksomhet er hans Vidnesbyrd om Kristus (2 bd., 2. oppl. 1900–01).