Jevgenij Abramovitsj Baratynskij

russisk lyriker; nest etter Pusjkin den betydeligste i 1820- og 1830-årenes russiske lyrikergenerasjon. Poemene Eda (1824–26), Ballet (1825–28) og Sigøynersken (1842) har romantiske motiver som kjærlighetssvik, sjalusi og selvmord, men miljøskildringen er realistisk og stilen nøktern og klar. Samme stil preger hans filosofiske elegier som gir rene og sterke uttrykk for hans dype melankoli, forårsaket av samtidens økende materialisme og minskende forståelse for åndens verdier.