født i Oslo, norsk kunsthistoriker. Ville først bli maler, men begynte å studere kunsthistorie under Lorentz Dietrichson, deretter 1892–96 lange studieopphold i Tyskland, Italia, Belgia og Frankrike. Fra 1895 konservator ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim, opprettet her en vevstue som utførte billedtepper etter Gerhard Munthe o.a., og innredet et art nouveau-rom (William Morris, Henry van de Velde). Etter et nytt studieopphold i Firenze skrev han Leonardo da Vinci I. Florentinertiden (1909 og 1949).
Etter hvert kom han til å konsentrere seg om nordisk og fransk kunst, og etter at han 1908 var blitt Nasjonalgalleriets direktør, utfoldet han i skrift og tale en stor virksomhet for å øke kunstinteressen, som foreleser og skribent. Utgav en rekke større verker: Norske malere og billedhuggere (3 bd., 1904–07), Fransk aand og kunst (4 bd., 1917–39), Nordisk kunst idag (1923), Edvard Munch og hans samtid (1933), Renoir (1940) og flere artikkelsamlinger: Samlede avhandlinger om nordisk kunst (1920), Fra Nilen til Seinen (1936) og Kunst gammel og ny (1937), samt avsnittet Malerkunsten i det 19. og 20. aarhundrede i Norsk kunsthistorie (bd. 2, 1927). I Nasjonalgalleriet i Oslo, der han var direktør til 1941, skapte han en representativ Munch-samling og bygde opp den franske samlingen.