Jehuda ha-Nasi

Jehuda ha-Nasi var leder (nasi) av det jødiske samfunnet i Eretz Israel, og i store deler av sitt liv også overhode for den høyeste jødiske domstolen sanhedrin. I dag er Jehuda ha-Nasi mest kjent som den som samlet, ordnet og redigerte Mishna, den første skriftlige samlingen av den rabbinske religiøse loven.

Jehuda var direkte etterkommer av den kjente religiøse læreren Hillel og tilhørte en av datidens mest velstående, betydningfulle og lærde jødiske slekter. Hans far, Simeon ben Gamaliel, som også hadde vært nasi, hadde gjenopprettet flere jødiske læresteder i Galilea, etter at en stor del av landets jøder var blitt drept eller forvist av romerne som en følge av Bar-Kokhva-oppstanden (132–135). Under Yehuda ha-Nasis lederskap flyttet sanhedrin fra Javne (Jamnia), som lå syd-øst for dagens Tel Aviv, til Galilea.

Jehuda fortsatte både lærergjerningen og arbeidet med å reorganisere den gjenværende jødiske befolkningen i landet. En av hans viktigste oppgaver var å fremme de jødiske religiøse institusjonenes og lærestedenes betydning. Hans brede kunnskaper, også om gresk og romersk kultur, bidro til å styrke nasi-embedets posisjon overfor de romerske myndighetene.

På grunn av sin fromhet og store lærdom ble Jehuda ha-Nasi også omtalt som «Rabbi» eller Rabbenu ha-Kadosh (vår hellige mester). Mange av hans visdomsord er bevart i Talmud og er en del av mange jøders allmennkunnskap. Både hans direkte etterkommere og hans elever fortsatte arbeidet med å samle jødisk lov og tradisjon, noe som blant annet resulterte i samlingen Tosefta. Jehuda ha-Nasi døde i den lille byen Sepforis, men ble begravet i Beit Shearim, der arkeologer har funnet flere gamle katakomber, graver og restene etter en synagoge.